Norske ambassader i Russland er daglig i kontakt med russiske kvinner som vil til Norge for å gifte seg. Mange av disse kvinnene har barn. 459 personer fikk familiegjenforening med norske statsborgere i fjor.

I likhet med 15-årige Andrei Pavlov på Stord, er Olesya Klega havnet i en knipe.

— Dersom jeg reiser hjem alene, kan jeg bli stoppet av politiet på grensen. I Russland blir mindreårige barn sendt på barnehjem, sier Olesya Klega.

— Det er ingen annen familie som kan ta seg av datteren min i Russland. Leiligheten er solgt. Jeg har sagt opp jobben. Det er ikke noe å vende tilbake til i Murmansk, sier Antonida Klega Rødder.

Brev til statsministeren

Problemet oppsto da Olesyas mor giftet seg med norske Leif Rødder i oktober i fjor. Paret ble kjent gjennom felles venner i Norge.

16-åringen bodde hos morens venninne i Russland før hun kom til Norge på turistvisum i november 2002.

— Hovedproblemet er at vi ikke fikk informasjon om at hun måtte søke om familiegjenforening før hun forlot hjemlandet. Vi visste ikke om dette før vi så stempelet på Olesyas visum, sier Leif Rødder.

Da hadde Olesya landet på norsk jord.

— Nå har vi holdt på i et helt år å kjempe med denne saken, sier han oppgitt.

Familien har engasjert advokat, klaget på avslag fra UDI, prøvd å søke asyl på humanitært grunnlag, skrevet åpent brev til statsminister Bondevik og kontaktet Barneombudet for å få hjelp med jentens oppholdstillatelse. Utlendingsnemnda har ennå ikke svart på klagen.

- Bryter norsk lov

— Etter at jeg hadde leserbrev på trykk i flere aviser, har jeg blitt kontaktet av omkring 50 personer som har sympati for saken. De som er i vår situasjon tror det er en selvfølge at barn får bli hos sin mor, sier Rødder.

Han mener UDI bryter norsk lov når de vil sende mindreårige barn ut av landet. Neste skritt blir å dra saken inn for retten.

Norge har nylig inkorporert FNs barnekonvensjon i norsk lovverk. I den heter det at slike saker «skal behandles av partene på en positiv, human og rask måte.» (Artikkel 10, FNs barnekonvensjon).

— Det som er tragikomisk i denne saken er at det er ingen tvil om at jenten vil få opphold i Norge, men at hun må søke fra hjemlandet, sier familiens advokat Leif Strøm.

Antonida Klega Rødder har dokumentasjon på at hun er alenemor. Denne informasjonen er sendt til UDI. Advokaten savner derfor storsinn fra byråkratene i UDI.

- Mødrenes ansvar

UDI på sin side har forskrifter å følge. Hovedregelen er at man fremmer søknad før man reiser til Norge. Informasjon om dette skal gis ved ambassader og konsulater der man søker visum.

— Foreldreansvaret er delt. En forelder er i Norge, den andre i Russland. Vi må sikre at begge parter er enige i at barnet skal bo i Norge, sier Morten Hansen, avdelingsdirektør i oppholdsavdelingen for familiegjenforeningssaker i UDI.

Prosessen med kontroll av dokumenter kan ta inntil et år, og søker må reise ut av Norge inntil saken er ferdig behandlet.

Hansen mener mødre har ansvar for situasjonen barna deres havner i.

— Mange mødre reiser til Norge på turistbesøk fordi de ønsker å få avklaring på parforhold. Slike saker er en konsekvens av at de gjør noe helt annet enn de har opplyst om i visumsøknaden, sier Hansen.

- Ikke vrangvilje

— Det er ikke vrangvilje eller firkantet regelfortolkning, men et ønske om en skikkelig behandling. Snur man dette på hodet, kan Norge bli beskyldt for å bistå med barnebortføring, legger Hansen til.

Leif Rødder og familien gir seg ikke. Nå vil han starte interesseorganisasjon for familier som kommer i samme situasjon.

— Det kan ikke være i barns interesse å bli skilt fra omsorgspersoner. Vi ønsker bare å få dette formalisert slik at vi kan fortsette å leve sammen, sier Rødder.

KASTES UT: Russiske Olesya Klega (16) visste ikke at hun måtte søke om familiegjenforening før hun reiste til sin mor i Norge. Stefar Leif Rødder og mor Antonida Klega Rødder frykter de må sende datteren fra seg. - Vi har ingen familie som kan ta seg av Olesya i Russland, sier moren.<p/>FOTO: JAN M. LILLEBØ