EIRIK DAMSGAARD eirik.damsgaard@bt.no

Det foreslår Stortingets justiskomité, som avga sin innstilling tirsdag.

En samlet komité mener regjeringens forslag var for snevert, etter at justisminister Hanne Harlem (Ap) ville begrense erstatning til gjenlevende personer etter japansk fangenskap.

Engangssummene skal fortsatt være 100.000 kroner.

Vet ikke hvor mange — Vi utvider rammene ut ifra den generelle oppfatning at dette også har berørt ektefeller og barn av krigsfangene. Det er ingen tvil om at man tar med seg opplevelsene fra fangenskapet videre i livet. Barn og ektefeller har levd med disse problemene tett inn på seg, sier medlem i justiskomiteen Astrid Marie Nistad (Ap).

Det antas at det norske erstatningsoppgjøret dermed utvides fra om lag 35 millioner kroner til over 100 millioner.

— Dette er anslag. Vi vet ikke hvor mange ektefeller og barn som lever, sier Nistad.

Fra før er det beregnet at mellom 200 og 350 tidligere krigsfanger lever i Norge.

Ingen krav I japanske fangeleirer var det rundt 900 nordmenn. De var sjøfolk, medlemmer av misjonærfamilier, næringsdrivende eller soldater. Mange har følt seg forbigått og glemt i etterkrigstiden

Utbetalingene skal ikke behovsprøves eller graderes på noen måte, slik det har vært gjort i andre land. Det stilles ikke krav til lengden på fangenskapet, eller hvorfor man satt internert.

Justiskomiteen har ønsket å samle seg mest mulig i saken. Eks Frp-er Jørn Stang ønsker at utbetalingene skal være høyere.

Saken behandles i Stortinget 29. mai.

fakta/ japansk fangenskap

  • Om lag 900 norske statsborgere satt i japansk fangenskap under annen verdenskrig. Rundt 200 var misjonærer og deres familier, rundt 400 var sjøfolk, resten soldater eller næringsdrivende.
  • Bare soldatene har fått en viss form for lønn. I den allierte fredstraktaten med Japan i september 1945 inngikk også Norge en avtale som hindrer ytterligere krigserstatningskrav mot Japan.
  • Etter ett års vurdering, foreslo regjeringen å gi 100.000 kroner til fanger som fortsatt lever. Justiskomiteen øker rammene til også å gjelde ektefeller og barn.
FRA 35 TIL 100 MILLIONER: - Vi utvider rammene for oppgjøret fordi krigsfangenskapet også har berørt ektefeller og barn av krigsfangene, sier medlem i Stortingets justiskomité, Astrid Marie Nistad. (ARKIVFOTO: PER MARIFJÆREN)