• Det er klart vi merker at barna blir slitne av støyen i barnehagen. Noen er så utslitte at de nesten begynner å grine når foreldrene kommer og henter dem, sier Siren Risti.

Risti er pedagogisk leder i Gullstølbotn barnehage. I tillegg har hun to barn i barnehagen. To barn som er slitne når de kommer hjem etter endt barnehagedag.

— Barna snakker med «barnehagestemmer» når de kommer hjem, fordi de har måttet heve stemmen hele dagen, sier Risti. Sammen med blant andre styrer Gerda Burgaard Bøe og pedagogisk leder Reidun Høgøy holder hun styr på 87 barn fra null til seks år.

De tre kvinnene vedkjenner at det til tider er et svært høyt støynivå i barnehagen. At det ropes og skråles og løpes i gangene. Men det må være lov, mener de.

— Vi kan ikke gå rundt og hysje på barna, akkurat. Men vi prøver å være gode forbilder. Vi merker at når vi voksne snakker rolig og ikke stresser gjør barna det samme, sier Burgaard Bøe.

— En periode prøvde vi oss med regler for å senke støynivået. Vi innførte «innestemme» og «utestemme» og det var forbudt å løpe i gangene. Men det nytter ikke å forklare barn at nå kan du snakke høyt, men nå må du hviske.

Det ble faktisk mer bråk, fordi vi voksne stadig måtte heve stemmen og irettesette roping og innendørs løping, sier Risti.

De tre pedagogene er usikre på i hvor stor grad støy i hverdagen hemmer barns evne til å lære, slik ny forskning viser. ý Jeg tror det er forskjell på støy. Barn tar ikke skade av å leke og skråle. Men må de hele tiden heve stemmen og rope for å få oppmerksomhet, er det klart det er slitsomt. Vi må skille mellom positiv og negativ støy. Det er i tilfelle den negative støyen som er skadelig, sier Risti.