— Tre millioner er vel og bra. Men han gjør jo ingenting med årsaken til problemet, nemlig at det er så godt som fri import av planter til landet, mener Rune Aanderaa, daglig leder i Sabima, en paraplyorganisasjon som jobber for artsmangfold i Norge.

Iberiasneglen er en art som kom som nisse på et eller annet plantelass en gang på slutten av 80-tallet.

Nå går landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) til krig mot den uelskede hagegjesten. Han utlover 10.000 kroner i dusør til den som finner den beste metoden for å ta kverken på sneglene. I dag åpnet ministeren en sneglekonferanse med over 200 deltagere fra Norge, Sverige og Danmark.

Sjekk Bioforsk sin splitter nye snegleguide her!

- Har eksplodert

- Sneglene har vært her i 20 år, og nå kommer du. Hva er grunnen til at sneglene er raskere enn landbruksministeren?

— Realiteten er at vi ikke vet godt nok hva som virker mot sneglene. Den har få naturlige fiender. Og det er de siste årene at dette virkelig har eksplodert. I fjor konstaterte jeg at lite var gjort. Derfor bruker vi nå tre millioner kroner til å lære mer om sneglene, slik at vi kan få mer målrettede tiltak, sier Riis-Johansen.

- Hva frykter du?

— Sneglene ødelegger fullstendig hagegleden blant folk. Det andre er at brunsneglen er en potensiell trussel mot landbruket.

- Du lanserer blant annet et sneglepoliti. Når kan man ringe for å slå alarm?

— I løpet av året. Vi skal utdanne personer som har interesse for dette, blant annet ved Bioforsk på Ås. Disse skal arbeide i sitt nærmiljø.

- Er det mulig å utrydde utysket?

— Det tør jeg ikke si. Første punkt er å slå tilbake. Så får vi se hvor langt vi klarer å slå den.

Les også: Brun + svart = supersnegl | Brunsnegler kan gjøre kuer sterile

Grådighet

Anne Tafjord-Kirkebø er leder i Hageselskapets fylkeslag i Hordaland og initiativtaker til dagens sneglekonferanse.

— Ministeren er nok ingen snegleekspert. Han visste for eksempel lite om sneglenes naturlige fiender, og det synes jeg var rart. Men stakkar, jeg synes det er tøft av ham å fronte denne saken, sier Tafjord-Kirkebø.

Hun mener også at det store problemet er ukontrollert import:

— Folk er grådige. Vi vil ha billigere og billigere planter. Og Mattilsynet har ikke midler til å sjekke hva som kommer til landet.

Mindre import

— Nå ser vi stadig flere fremmede arter. Blant annet harlekinmarihønen, sier Rune Aanderaa.

Denne monstermarihønen fortrenger andre arter ved å spise insekter og deres egg.

— Om et år må vi sikkert ha en konferanse om den. Poenget er at reglene er altfor dårlige. Man må begrense import av planter i jord.

- Men det er vel ikke bare å stenge grensene?

— Det vil jo kollidere med en del handelsavtaler, bevares. Men poenget er at ministeren må begynne å jobbe, mener Aanderaa.

Har du snegletips? Diskuter her!

Håvard Prestegården