KJELL ØSTERBØ

Dagens ordning med såkalt hjemfall innebærer en forskjellsbehandling mellom offentlige og private selskaper som er i strid med EØS-reglene. Dette ble for to år siden påpekt av overvåkingsorganet ESA og er grunnlaget for utvalgets arbeid.

Offentlige selskaper har hatt konsesjon til å drive kraftproduksjon på ubegrenset tid, mens private selskaper har hatt en tidsbegrenset periode på 60 år. Etter denne perioden skal vannfallet, kraftstasjonen og damanlegg tilfalle staten helt gratis.

Flertallet i utvalget foreslår at to tredjedeler av verdiene overføres til staten vederlagsfritt etter 75 år, mens en tredjedel beholdes av dagens eier etter at konsesjonsperioden er over. Videre er det staten og dagens eier som bestemmer hvordan den videre drift skal organiseres. Dersom en av partene ønsker å selge, har den andre part forkjøpsrett.

Hvis Stortinget støtter den foreslåtte endringen vil omsetteligheten på kraftaksjer øke, tror BKK-sjef Atle Neteland.

— Betyr det flere utenlandske eiere inn i norske kraftselskaper?

— Trolig vil det åpne mer for de store utenlandske energiselskapene. Konkurransetilsynet har begrenset Statkraft fra å kjøpe mer. Da kan fort betalingsevnen og betalingsvilligheten være større blant de store utlendingene enn blant mellomstore norske selskaper, sier Neteland.

For BKK vil forslaget fra utvalget trolig spille nokså liten rolle. Selskapet har vedtekter som tilsier at det bare er vestlandske kommuner som kan eie den aksjeklassen som i dag har et knapt flertall i selskapet. Alle eierkommunene som i dag har dette flertallet har veto mot vedtektsendringer. Skulle Bergen eller en av de andre eierkommunene ønske å selge flere BKK-aksjer, må alle kommunene være enige i dette.