— Det er et paradoks at Norge tjener fantastiske summer på utnyttelsen av havet, samtidig som vi ikke tar oss råd til å gi viktige arter og deres leveområder et tilstrekkelig vern, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.

Kommende uke møtes regjeringer fra hele verden i den malaysiske hovedstaden Kuala Lumpur for å diskutere beskyttelse av havenes økosystemer og biologiske mangfold. FN-konvensjonen om biologisk mangfold ble vedtatt på verdenstoppmøtet i Rio i 1992.

Selv om Bondevik-regjeringen har fått skryt av miljøbevegelsen for avgjørelsen om å verne korallrevet utenfor Røst, har WWF lenge vært misfornøyd med myndighetenes manglende vilje til å etablere flere verneområder i sjøen.

— Skipsfartsnasjonen og oljestormakten Norge burde vært et foregangsland på dette området. Norges oljeformue er basert på verdier hentet fra havbunnen, og fiskeri- og havbruk er en av våre viktigste eksportnæringer. Likevel har vi bare etablert noen ytterst få marine verneområder, sier Rasmus Hansson i en pressemelding.

Verdens Naturfond bekymrer seg over at mange arter på verdenshavene er truet av overfiske, skipskatastrofer og petroleumsutvinning. Blant annet peker organisasjonen på at to tredeler av fiskebestandene i Nordsjøen i dag utsettes for overfiske.

Ifølge WWF står viktige økosystemer i fare for å bryte sammen hvis ikke arter og deres leveområder sikres bedre beskyttelse. Derfor ber WWF alle regjeringer som deltar på biomangfold-konferansen landene om å forplikte seg til økt vern.

— Feilskjær i Kuala Lumpur er helt uakseptabelt for kystsamfunn og nasjonale økonomier, hevder Hansson.

Ifølge WWF vil økt vern også åpne for økonomisk gevinster, blant annet gjennom økt turisme.

— Great Barrier Reef i Australia genererer alene 600 millioner dollar i inntekter, blant annet fra turisme, påpeker Hansson.