• Vi får ingen debatt uten å mene noe, sa Verdikommisjonens leder Jan Erik Langangen. Så la han frem sin sluttrapport uten sterke meninger om noe.

TERJE VALESTRAND terje.valestrand@bt.noOsloEtter tre års arbeid har kommisjonen hatt problemer med å bli enige om hva de er enige om. Langangen innrømmet at det tok lang tid før de kom frem til hva de er blitt samde om.Derfor er det neppe noen som får bakoversveis av den rapporten som kom i går. I bok, på cd og på nettet til alt folket. Så avgjort i pakt med den nye tid. Mer dialog Noe av det som har vært mest vellykket, slik kommisjonen ser det, har vært de lokale initiativene til tros og livssynsdebatter, på tvers av tro. Der alle forskjellige trossamfunn har deltatt. Konkret foreslår kommisjonen at disse føres videre, etter at kommisjonen nå er lagt død. De går også inn for at hvert fylke oppretter en stilling for å koordinere denne dialogen, og å lede samarbeidet mot rasisme og nynazisme i lokalsamfunnene.Dette er vel det eneste forslaget som vil øke det offentlige byråkrati.På den andre side mener kommisjonen at Kirken selv skal utnevne biskoper og proster, og styre egen økonomi. Men spørsmålet om selve statskirken tar Verdikommisjonen ikke stilling til. Verdier i skolen Et annet konkret forslag er å revidere lærerutdanningen. Hensikten er å styrke lærernes etiske kompetanse, og deres evne til å ivareta skolens oppdrageransvar. Kommisjonens henvendelser til skolen ga til sammen 1800 svar fra foreldre og enkeltlærere, som representerte 193 av landets kommuner. Dette er en svarprosent på 43, og langt over det kommisjonen selv hadde ventet seg. Folkeavstemning om miljø Verdikommisjonen fikk mye kjeft i fjor da den uttalte seg for vern av omstridte vassdrag i Beiarn. Senere har regjeringen landet på samme syn. I rapporten skrives det mye om miljøvern, inkludert rovdyrpolitikk. Konkret foreslår kommisjonen at lokalsamfunnene får mer å si over sitt eget nærområde.I saker med store konsekvenser for miljøet lokalt mener kommisjonen at nærdemokratiet må få større makt. Det kan gjøres ved at kommunestyret og eller en lokal folkeavstemning kan avgjøre, sammen med sentrale myndigheter. Med andre ord en "dobbel godkjenning" som kommisjonen kaller det. Akesrgaten mot Norge Gjennom tre lange år har Verdikommisjonen møtt en samlet negativ kritikk fra mediene i Akersgaten. Også gårsdagens pressekonferanse bar preg av en viss overbærenhet fra pressen i denne gaten, og tilliggende smug.Jan Erik Langangen kunne fortelle at dette er en erfaring de har måttet ta til etterretning — det har ikke vært mulig å nå frem med positive nyheter i hovedstadspressen. Det var heller ikke mulig å få oppslutning om møter i Oslo, selv om de forsøkte. Men når kommisjonen har hatt sine møter og samlinger ute i landet for øvrig, har tonen vært en helt annen. Der har journalistene vært til stede på fullsatte folkemøter og opplevd en helt annen positiv ånd enn den som har preget pressen i Akersgaten, sa han. Rikdom og ansvar Det kanskje mest konkrete, og mest dramatiske forslaget fra kommisjonen går på vår forvaltning av oljeformuen. I en tid da debatten raser om vår investering i et selskap som produserer landminer, går kommisjonen rett på sak:10 prosent av oljefondet bør investeres i u-land, gjerne i prosjekter med høy risiko og liten utsikt for avkastning. Og dette skal komme i tillegg til den ordinære bistanden. Langangen begrunnet forslaget med Norges egen historie. Mye av vår industri ble bygd opp i det forrige århundre gjennom utenlandske investeringer. Og dette kan vi høste av i dag.Statsminister Jens Stoltenberg, som mottok sluttrapporten i går, ville ikke kommentere dette forslaget konkret. Men gjennom å vise til vår generelle bistandspolitikk, svarte han indirekte at han ikke umiddelbart falt for ideen.Stoltenberg sa for øvrig at regjeringen ikke vil legge rapporten frem for Stortinget som en egen melding. Men at alle fagdepartementene vil få den til vurdering - og til inspirasjon. For det trenger alle departementer, sa han.Ut over det hadde han ingen syn på noen av de konkrete forslagene Verdikommisjonen la frem.