— Erfaringene fra USA beviser egentlig bare én ting helt sikkert. Genmat er ikke ekstremt giftig, for da hadde vi jo visst det for lengst. For øvrig viser det amerikanske eksempelet ikke at genmaten er helt ufarlig. Grunnen er at det ikke stilles noen krav om merking av slike matvarer i USA. Hvordan i alle dager skal man da kunne fastslå om det er sammenheng mellom inntak av slik mat og helserisiko, sier professor Sissel Rogne, direktør i Bioteknologinemnda.

Ikke påvist

Rådgiver Aslaug Hagen hos Mattilsynet deler oppfatningen.

— Genmodifiserte næringsmidler har vært på det amerikanske markedet i mange år. Mange vil hevde at det er det beste bevis for at de ikke medfører noen helserisiko. Men det er viktig å være klar over at dette inntaket ikke er mulig å måle eller kontrollere i vitenskapelig forstand, slik at helserisiko derfor heller ikke kan studeres.

— Bare ved å observere mennesker eller dyr som gis genmodifisert mat og sammenlikne med en kontrollgruppe, kan vi få målbare resultater. Når dette er sagt, så finnes det ingen vitenskapelige studier til nå som har påvist noen form for helserisiko ved inntak av genmat. Men det betyr altså ikke at det ikke eksisterer noen risiko, fordi dette er et vitenskapelig og metodisk vanskelig område å drive risikovurdering på, sier Hagen.

Amerikanske myndigheter, US Food and Drug Administration, har lenge hevdet at genmat, eller biotech-mat som er den nyeste betegnelsen, trygt kan spises.

- Overdreven frykt

Et offentlig utvalg av 12 norske eksperter vurderte i 2000 de helsemessige effektene ved å spise genmodifisert mat.

Flertallskonklusjonen var at frykten langt på vei er overdrevet. Slik mat representerer ikke noen større helserisiko enn tradisjonelt foredlet mat. Forutsetningen er at Norge beholder en godkjenningsordning som luker ut de eventuelle helseskadelige næringsmidlene før de havner på markedet.

Norge praktiserer føre var-prinsippet gjennom den strenge helserisikovurderingen. Det stilles gjennom genteknologiloven også krav om at fremstilling av genmodifiserte organismer skal skje etisk forsvarlig og bærekraftig, og at de skal være nyttige for samfunnet.

Etterlyser informasjon

— Jeg er forbauset over at gentech-industrien ikke markedsfører sine produkter mer positivt når vi ber om informasjon om samfunnsnytten. Selskapene velger å si minst mulig om dette, sier direktør Sissel Rogne i Bioteknologinemnda.

Forbrukerrådet har for tiden ingen i staben som uttaler seg om genmat-problematikk. Daglig leder Eirin Fremstad i miljønettverket Grønn Hverdag sier de støtter den norske varsomhetslinjen.

— Det finnes for lite uavhengig forskning om risikoen ved genmodifisert mat. Vi etterlyser mer og bedre informasjon til forbrukerne om effektene på helse og miljø, sier hun.