INGVIL SNØFUGL — Det lønner seg å ta utdanning i Norge. Men det lønner seg i mindre grad her enn i andre land. Det er et resultat av en bevisst skatte- og fordelingspolitikk, sier Clemet.

Gevinsten i lønningsposen ved å bruke flere år av livet på utdanning, fremfor å gå tidlig inn i yrkeslivet, er relativ lav i Norge sammenliknet med andre land i den industrielle verden. OECD-publikasjonen «Education at a Glance 2003» publiserer en indikator som viser at lønnsgevinsten ved å ta høyere utdanning fremfor bare videregående opplæring er på 35 prosent i Norge. Til sammenlikning er prosenten i Ungarn 110 og i USA 86. Sverige ligger derimot bak oss på listen med 31 prosent.

Mindre viktig

Kristin Clemet tror ikke det vil bli mer lønnsomt å ta utdanning i fremtiden:

— Norge ligger svært langt fremme når det gjelder å anerkjenne realkompetanse. Trenden i arbeidslivet er at utdanning relativt sett er blitt mindre viktig, mens evnen til å gjøre en bra jobb vektlegges mer, mener utdannings- og forskningsministeren.

Det lave lønnsnivået blant akademikerne i Norge har sammenheng med at en stor andel av dem jobber i offentlig sektor. Men også innenfor slike yrker er lønnsnivået relativt lavt. Dette bekymrer heller ikke Clemet.

— Lærerne fortjente et lønnsløft, og fikk det. Rekrutteringen til høyere utdanning er fortsatt god. Foreløpig er ikke dette et problem for oss, sier Clemet.

— Motivasjonen for å ta høyere utdanning i Norge bør ikke bare være høyere lønn, men like mye en plattform for å få en interessant og givende jobb. Likhetsprinsippet står sentralt i Norge: Vinner du i Lotto blir du rik. Med hardt arbeid er det vanskelig, tilføyer hun.

Slappe holdninger

Signalene markedet sender ut til norske lønnsmottakere gjør at nordmenn har en heller lunken holdning til livslang læring. Det viser tall fra Europabarometer 2003 som er en spørreundersøkelse gjennomført i 2002 av Det europeiske senteret for utvikling av yrkesopplæring. 1000 personer fra 15 år og oppover ble intervjuet i hvert land - til sammen 18 227 personer. Ikke i noen av EU-landene finner vi en tilsynelatende mindre entusiastisk befolkning enn i Norge.

— Norge er verdensmester i gode systemer, men holdningene er litt svake. Det er nok de berømte oljeinntektene som kan forklare dette. Det har aldri vært en skikkelig krise i Norge. Folk tror det går bra uansett. Men organisasjonene bør bli flinkere til å skape læringstrykk. Da blir det mer morsomt å jobbe også, avslutter utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Adresseavisen/Bergens Tidende