— Dette er et voksende problem, for det er ikke nødvendigvis viljen det står på i mottakerlandene. Både Litauen og Polen, som er blant de mest aktuelle, sliter med lange soningskøer. Derfor tar det for lang tid å få folk derfra ut av Norge. Litauere har lenge utgjort den største gruppe av utlendinger i våre fengsler, sier Storberget.

Situasjonen er ganske bisarr, slik han beskriver en del av dagliglivet i norske fengsler:

— Utlendinger som sitter fengslet på Ullersmo, Ila og andre steder bruker mye av tiden til å planlegge ny kriminalitet - i Norge!

Anstendig soning

Statsråden sier at han bruker 75 prosent av sin arbeidstid på å finne effektive tiltak mot utenlandske bander som opererer proft og hensynsløst på tvers av landegrensene. Det er arbeidet med å knytte Norge til europeiske samarbeidsavtaler som er den politiske utfordringen akkurat nå.

- Hva er du mest bekymret for?

— Grove vinningsforbrytelser, ran og rene raid, kombinert med narkoforbrytelser. Mye av denne kriminaliteten er sauset sammen, der også menneskehandel er et særdeles bekymringsfullt innslag.

- Kan det være en sammenheng mellom tilstrømningen av disse bandene og et rykte Norge har for å behandle dem som blir tatt med silkehansker?

— Det er i hvert fall andre og bedre soningsforhold her enn der de kommer fra. Men vi ønsker jo å tilby anstendige soningsforhold. Vi kan ikke prute på en slik holdning, selv om fengslene fylles opp med utlendinger. Men vi må sikre oss at de vi sender hjem, får anstendige soningsforhold.

- Er Norge, sammenlignet med andre nordiske land, spesielt utsatt for øst-europeiske bander?

— Jeg vil ikke si det. Men det varierer hvilke nasjonaliteter vi sliter mest med. Mens vi som nevnt har flest litauere bak lås og slå, er det estlenderne som dominerer tilsvarende i Sverige.

Registre samkjøres

Den absolutt mest effektive måten å bekjempe østeuropeisk bandevirksomhet på går gjennom et finmasket nett av samarbeidsavtaler innenfor EU-området. Stikkordet er fremfor alt den såkalte Prüm-avtalen i EU, hvor de enkelte medlemsland kan søke etter kriminelle via fingeravtrykkregister, kjøretøyregistre og DNA-registre.

— Prüm-avtalen gir oss fantastiske muligheter. Gjennom samtaler med flere lands justisministere vet jeg at det er positiv vilje til å inkludere Norge i denne avtalen. Ikke minst Frankrike ønsker å ha oss med, sier justisministeren.

— Men også DNA-reformen som trådte i kraft 1. september er banebrytende i denne sammenheng, ved at vårt DNA-register kan kobles opp mot tilsvarende registre i andre land. På nordisk plan har vi flere gode eksempler på at ulike registre som kobles sammen avslører den ettersøkte gjerningsmannen. Forbrytelser begått for eksempel i Bergen er jo oppklart på denne måten.

EU-medlemskap?

- Kan kampen mot denne type kriminalitet blir skikkelig effektiv før vi er fullverdig medlem av EU?

— Ja, Schengen-avtalen gir oss store muligheter. Både Prüm-avtalen, Europol-avtalen og Eurojus-avtalen kommer forhåpentligvis i tillegg etter hvert. Det er ikke kampen mot kriminalitet som taler for EU-medlemskap.

- Frykter du ikke at personvernet kan komme i fare når denne samkjøringen tas i bruk for fullt?

— Nei, det skaper ikke det store personvernproblemet, slik jeg ser det. Får vi DNA-treff for eksempel i Litauen eller Romania, må vedkommende lands myndigheter uansett gi tillatelse før identiteten blir utlevert. Og her til lands havner man ikke i DNA-registeret uten at man blir dømt til minst seksti dagers fengsel, sier Storberget.

Frykter du at personvernet må vike i kampen mot kriminalitet? Diskuter her.

Håvard Bjelland