DAG-HENRIK FOSSE

Pasienter med den samme kroniske lidelsen behandles forskjellig fra landsdel til landsdel. Desentralisert søknadsbehandling gir noen gratis medisin. Andre må betale.

— Vi må sørge for at de mange milliardene vi bruker av felleskassen til legemidler, kommer dem til gode som trenger det mest, sier helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen.

En undersøkelse fra 2003 viser at over halvparten av legene ville benytte blå resept på pasienter som ikke tilfredsstiller kravene til blåreseptordningen.

Staten subsidierer

Og statens aktivitet er sannsynligvis mest innrettet mot bruddene som fører til at pasienter tilgodeses uten at de strengt tatt har krav på medisiner på blå resept. Dette fører til økte utgifter for staten, samtidig som pasienten nyter godt av sterkt subsidierte legemidler vedkommende egentlig skulle ha betalt fullt ut selv. For mange betyr dette tusenvis av sparte medisinkroner, fordi regningen sendes til staten.

En undersøkelse av Helen Moltu Christensen i Rikstrygdeverket og Ingrid Anette Wulff i Ementor, viser til ulike brudd på regelverket:

  • Legemidler skrives ut mot sykdommer som ikke stemmer overens med diagnosen i journalen. Som eksempel viser forskerne at det ble skrevet ut resept på et legemiddel for en psykisk lidelse av alvorlig og langvarig karakter, mens pasientens diagnose i journalen var kroniske nakke- og muskelsmerter.
  • Pasientens diagnose er ikke godkjent for den diagnosen pasienten har. Som eksempel vises til at medikamentet rivotril, som kun er godkjent for bruk mot epilepsi, ble skrevet ut for diagnosen «rastløshet i føttene».
  • Kravet til langvarig behandling er ikke innfridd. Som eksempel vises det til at en pasient fikk foreskrevet en fem dagers kur mot akutt bronkitt på en medisin som var godkjent som tilleggsbehandling ved astma og kols.

Eksempler viser at sammenlignbare pasienter behandles ulikt. Noen leger holder seg strengt til regelverket, mens andre er mer «snille» fordi de vil tekkes pasientene.

Helse- og omsorgsdepartementet anslår at én av fem pasienter enten er feilmedisinert eller kan bruke legemidlene bedre.

Geografiske forskjeller

Samtidig er det også avdekket at nye preparater mot de samme kroniske lidelsene blir godkjent innenfor blåreseptordningen etter individuell søknad i én del av landet, mens søknaden i andre deler av landet fører til avslag.

Dette skaper urimelig forskjellsbehandling, og fører til at én pasient med den samme diagnosen som en annen får store sykdomsutgifter som den andre slipper, fordi staten tar regningen.

Selv om kronisk syke, uavhengig av betalingsevne, skalsikres legemidler under blåresptordningen, viser praksis at dette ikke alltid er tilfellet.

Den enkelte leges evne til å argumentere for å få et preparat godkjent, kan være avgjørende, og ikke preparatets virkning på den aktuelle lidelsen. Geografiske forskjeller kan også skyldes tolkningsfeil hos godkjenningsmyndighetene.

Regjeringen la nylig frem en stortingsmeldingen «Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk», der staten signaliserer at den ønsker å ta grep for at legemiddelbruken skal være mer i tråd med regelverket og bedre tilrettelagt for pasientene.