— Det er forventningen om fremtiden som i stor grad bestemmer forbruket. Hvis det store flertallet tror det blir verre neste år, får dette konsekvenser for forbruket. På mange måter er forventningene en konjunkturindikator, sier Elling Borgeraas, forskningsleder i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Sjokolade, brus og øl

— Min tese er at man i mindre grad er villige til å finansiere innkjøp ved lån hvis fremtiden er usikker. Stemmer det, vil det i større grad gå ut over varer man lånefinansierer, som bil, båt, hus og hytte. Men jeg tror at folk ofte opprettholder forbruket av noen luksusvarer i nedgangstider, sier han.

Det stemmer godt med tallene Bergens Tidende har hentet inn. De viser i hvert fall ingen nedgang i salget av hverdagsgleder som sjokolade, brus, vin og øl.

- Ingen krisestemning

Også reklamemakerne tror at det er de store innkjøpene nordmenn velger å avstå fra, selv om Terje Øveraas, leder i Norges markedsføringsforbund, understreker at han bedriver ren spekulasjon.

— Jeg tror at vi i usikre tider gjerne bruker pengene våre på ting som får tankene til å fly.

Det tar seg opp på feriemarkedet. Reisebyråene tar jo inn igjen ansatte de hadde permittert. Samtidig ser vi at nybilmarkedet, som ofte er en indikator, henger etter.

Fra forskerhold er man i tillegg slett ikke overbevist om nordmenn flest i det hele tatt opplever noen generell nedgangstid.

— Jeg er ikke sikker på at det er så sterke nedgangstider i Norge. Arbeidsløsheten stiger, og for dem er det jo ille. Men noen allmenn krisestemning bør det vel ikke være i dette landet.

- Spiller på følelser

Når fremtiden synes mørk eller usikker påvirker dette også handlemønsteret vårt. Det tar reklamebransjen til etterretning.

— Mitt klare inntrykk er at det spilles mer på følelser i reklamen nå. Vi ser det på boligannonsene. Eiendomsmarkedet preges av at man vektlegger kvaliteten på fotografiene i annonsene mer enn kvaliteten på selve boligen, sier Øveraas – For eksempel er det oftere bilder med levende lys og malerier på veggene.