AGNETHE WEISSER

— Å flytte sammen ser samboere som et naturlig ledd i livsløpet som skal ende ned å stifte familie. De tenker at forholdet skal vare livet ut. Og at de kanskje skal gifte seg en gang. Samboerskapet ser de som en forberedelse, sier Helle Myrvik.

I sitt doktorgradsprosjekt ved Samlivssenteret ved Modum Bad og NTNU intervjuer hun unge samboere, med og uten barn.

Hellig ekteskap

En av dem uttrykker det slik: Vi må bli kjent med folk før vi gifter oss med dem.

— De bruker ikke akkurat ordet hellig om ekteskapet, men det er tydelig at de ser det som svært alvorlig. Å gifte seg er noe en bare gjør en gang. Man må vite at man gifter seg med riktig person, sier hun.

Selv om samboerskapet i praksis kan fungere som et prøveekteskap, sier samboerne selv at de satser seriøst og virkelig ønsker en fremtid sammen.

Når samboere med barn i dag skiller lag, er det obligatorisk mekling. Det synes Helle Myrvik er bra.

— Samboerne jeg intervjuer, er veldig opptatt av den juridiske sikkerheten ved et brudd eller dødsfall. Hva skjer med barna? De ønsker for eksempel at fedrenes rettigheter skal sikres gjennom loven.

— Men hvorfor kan de ikke rett og slett gifte seg?

— Det spurte jeg også om. Men for mange av dagens unge samboere er det ikke bare å gå til byfogden i lunsjpausen. Hvis de først skal gifte seg, skal det være en ordentlig markering.

Savner et «skap»

Ikke alle samboere har en plan om en gang å gifte seg. Men Myrvik fant lite av 68-ernes ideologiske motstand mot ekteskapet.

— De føler at ekteskapet ikke korresponderer med det de selv står for. Mange ser på ekteskapet som en «satt» institusjon, der man sitter i hver sin stressless-stol foran tv-en i en enebolig med hekk rundt. For noen spiller det en rolle at de ikke finner et ritual som passer for dem. De kan si: Vi savner et «skap».

Når antallet samboere har økt så sterkt i Norge, blir det ofte sett på som et tegn på at folk er blitt mindre religiøse og mer individualistiske. Men ifølge Myrvik er dette antakelser.

— Man setter gjerne likhetstegn mellom religiøsitet og aktivitet innenfor Den norske Kirken. I mitt materiale fant jeg ulike avskygninger av religiøsitet. Poenget er også at selv om folk ikke er aktive kirkegjengere, kan religionen spille en viktig rolle i livet deres.

Flere brudd

Myrvik håper at hennes arbeid kan fungere som et innspill overfor teologiens håndtering av samboerskap.

— Det at unge mennesker drøyer med å gifte seg, handler ikke nødvendigvis om forpliktelsesvegring. Kirken peker på at ekteskapet er den etisk foretrukne samlivsformen. Men en bør se på hvordan dette kommuniseres, sier Myrvik.

Likevel er tallenes tale tydelig: Samboerskapene oppløses langt oftere enn ekteskapene.

— Selv om folk selv opplever samboerskapet som fornuftig, forteller statistikken en litt annen historie. Og det er ikke slik at ektepar som har bodd sammen før vielsen, holder lenger sammen enn de som ikke har vært samboere, sier Myrvik.

Heller ikke forsker Anne Reneflot ved Høgskolen i Lillehammer har noe klart svar på årsaken til de mange oppløste samboerskapene. Hennes forskningsprosjekt handler blant annet om hvordan de nye samlivsmønstrene endrer barns oppvekst.

— Vi vet jo at samboerne gjennomgående er yngre enn de gifte parene. De fleste bor sammen før de gifter seg. Flere forskere mener det foregår en seleksjonsprosess - de som i utgangspunktet er usikre på forholdet, lar være å inngå ekteskap. Når motbakkene kommer, er det lettere å oppløse et samboerskap enn et ekteskap, sier Anne Reneflot.

Adresseavisen/Bergens Tidende