I Fana/Ytrebygda bydel steg søkermassen til psykiatrisk behandling for skoleelever med 40 prosent i 2005.

Tyngre tilfeller

Antallet øker, tilfellene blir tyngre og ungdommene som rammes blir stadig yngre, helt ned i 12-års alder. Og ventetiden for behandling blir bare lengre og lengre. Seks måneder er ikke uvanlig.

– Apparatet i skole og helsevesen er ikke beredt til å takle disse utfordringene. Slik det ser ut i dag vil dårlig psykisk helse blant ungdom bli en av de største utfordringene skolen står overfor i årene som kommer, sier rektor Rune Dolvik ved Ytrebygda skole til Bergens Tidende.

Krever handling

Skolen hans er langt fra noe spesialtilfelle. Forskjellen er at Rune Dolvik nå slår i bordet og krever handling. Han vil ikke lenger finne seg i at lærerne blir sittende alene med en oppgave som rett og slett er for stor for dem.

– Behandlingstilbudet er for dårlig, ventetiden for lang, men det er ikke bare ressursene det står på. Det dreier seg også mye om innsikt og forståelse. Jeg er ikke sikker på at de som har ansvaret for dette, helt skjønner hvor skoen trykker, sier han til BT.

160 skoleklasser

Ifølge avdelingssjef Tor Visnes ved Psykisk helsevern for barn og unge i helse Bergen, har fem prosent av alle barn under 17 år en alvorlig psykisk lidelse. Fem av hundre høres kanskje ikke mye ut, men bak dette tallet skjuler det seg bare i Helse Bergens opptaksområde mellom 4500 og 5000 barn. Det betyr 160 skoleklasser som daglig lever med en sykdom som ødelegger deres livskvalitet.

– Mange av dem lever et liv i sosial isolasjon. De er utsatt for spit og hån. De får daglige anfall av panikkangst. De mangler normal søvn. De får ikke i seg mat. Svært mange av dem prøver å døyve sine lidelser med rusmidler. Eller ved å skade seg selv, sier Visnes.

Mangler fagfolk

– Det er en svært alvorlig situasjon. Mangel på fagfolk er den største bøygen, sier han.

– Målsettingen er at unge som får problemer så langt det er mulig ikke skal hospitaliseres eller institusjonaliseres, men være i sitt vanlige hjemmemiljø og gå på sin vanlige skole. Det er der de skal få hjelp. Problemet er bare at det er for få spesialister til virkelig å være til hjelp. Det er førstelinjetjenesten som må styrkes, og jeg kan forstå at skolene føler det som et slags svik når hjelpen ikke er god nok, sier han.

– På en stor ungdomsskole er det ikke uvanlig at en til enhver tid har 6-10 elever som er psykisk syke. Mange av dem er medisinert mens de går på skolen. Dette kan være elever med psykoser, paranoia og tunge depresjoner, altså svært alvorlige tilstander, sier Tor Visnes.

Står alene

– En vanlig arbeidstaker ville blitt sykmeldt og skjermet, men det finnes ikke hjemmel for noe slikt når det gjelder skoleelever, påpeker Dolvik. Han mener at hovedproblemstillingen fra skolens side er en opplevelse av å bli brukt som en del av behandlingsapparatet.

– Vi har ikke kompetansen som skal til, vi mangler veiledning og nok personer til å ta oss av de syke elevene på en forsvarlig måte. Vi føler rett og slett at vi står nokså alene med et problem som vi ikke er kvalifisert til å mestre. Flinke lærere med lang erfaring blir usikre når de daglig blir stilt overfor kriser de ikke har forutsetninger for å løse, sier han.

Alle lider

Rådgiver Bess Dahle ved Ytrebygda skole understreker at alle lider i denne situasjonen: de syke elevene som ikke får hjelpen de trenger, de friske elevene som mister undervisning fordi det daglig oppstår kritiske situasjoner, og lærerne, som føler at de svikter i lærerrollen. I mange tilfeller blir sykdommen lagt til åpent skue for store deler av skolesamfunnet, sier hun.

For lite kunnskap

Hun mener også at BUP (Barne— og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) har vanskelig for å sette seg inn i hvilke forhold eleven har når hun/han er på skolen.

– Det oppleves som om folkene der har for lite kunnskap om hvordan et skolemiljø er, og hvordan det kan påvirke de syke elevene. BUP blir for langt vekke fra elevenes skolehverdag, mener hun.

Skolen må styrkes

Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde hos Fylkesmannen sier til BT at man holder tett kontakt med kommunene, også Bergen kommune, og har jevnlige møter for å være orientert om forholdene og vurdere hva som trengs av tiltak. Hun vil ikke overdramatisere situasjonen.

– Det har skjedd mye positivt i det siste, og mer er på trappene. Men vi ser jo også at det er behov for ytterligere styrking, og da mener jeg vi bør ha fokus på skolen der de unge er, slik Ytrebygda-rektoren også er opptatt av, sier Lunde.

ØRJAN DEISZ