RUNE VALDERHAUG

En etter en sto både biskoper og andre kirkeledere opp og talte varmt om behovet for å reformere Den norske kirkes gudstjenester. Det skjedde etter at Ungdommens kirkemøte i sommer vedtok å fremme saken for Kirkemøtet. Debatten i går blir startskuddet for et omfattende arbeid med å gi høymessen en skikkelig ansiktsløftning. Og de unge får skikkelig ros for sitt initiativ.

— Mange unge kjenner seg ikke hjemme i høymessen. Noen føler seg ekskludert, andre mener at høymessen ikke handler om dem og deres liv. Det er ikke nok å arrangere egne messer for ungdom. Vi ønsker et livsnært fellesskap på tvers av generasjonene, sa en av Kirkemøtets ungdomsdelegater, Jorund Andersen.

Syv millioner

Høymessen er en av landets viktigste folkebevegelser, hevdet biskop Finn Wagle, som la frem saken på Kirkemøtet. Hver søndag samles 100.000 mennesker i norske kirker. Ingen andre kan vise til en tilsvarende mobilisering. Hvert år holder Statskirken circa 70.000 gudstjenester med nærmere syv millioner deltakere. I Bjørgvin bispedømme ble det holdt circa 10.000 gudstjenester med nesten en million deltakere i fjor.

De unge på Kirkemøtet forsikrer at de fortsatt ønsker gudstjenester med plass for både liturgi, preken, fadervår, trosbekjennelse, salmer og nattverd. Men de vil ha en gudstjeneste som ikke er styrt av faste regler, slik søndagens høymesse er. Gudstjenesten må gi rom for aktiv deltakelse. Menighetens medlemmer må få være med og planlegge den. De unge vil ha mer kreativitet, engasjement, og mer variert musikk og salmesang, friere temavalg og åpning for lokale tilpasninger.

Andre stikkord for de unges gudstjenestedrøm er enklere språk, nærhet, tydelighet, bønnevandringer i kirkerommet, mer bruk av symboler og estetikk, og bruk av flere instrumenter enn bare kirkeorgelet.

Arv og iver

Ropet om en friskere og mer kreativ høymesse ble altså hørt av Kirkemøtet. Debatten i går blir nå utgangspunkt for en ny reformprosess, som settes i gang umiddelbart.

Biskop Wagle tror det vil ta tre til fem år å få reformert Kirkens gudstjenester. Han tror også dette kan bli starten på en mer omfattende endring av alle liturgiske bøker, og en fornyelse av Salmeboken. Han sier at målsettingen å være å forene det verdifulle i den gudstjenstlige arven, med de unges iver, utålmodighet og omsorg for gudstjenesten.

Grønt lys i Bjørgvin

Biskop Ole D. Hagesæther vil allerede nå gi grønt lys for lokale forsøk på å fornye gudstjenester i Bjørgvin bispedømme.

— Det er ingen grunn til å vente på en ny reform. Ingen menigheter behøver å være engstelig for at det blir sensur på lokale forsøk med å fornye gudstjenesten. Men alt skal følges av en ansvarlig prest. Hittil har menighetene vært tilbakeholdne, men nå opplever vi at ikke minst Kirkens barneår her i Bjørgvin utløser nye og spennende ting også i gudstjenesten, sier Hagesæther til Bergens Tidende.