— Det er ikke så lett å merke hvem som er kristne og hvem som ikke er det. Ofte kommer det ikke frem før man for eksempel begynner å diskutere verdier, sier Maria Moe (19).

Også studiekamerat Joakim Øren (23) er enig i at forskjellene ikke er så tydelige i det daglige.

— Man går på de samme festene enten man er kristen eller ei. Men de seriøst kristne drikker mindre enn andre, mener Joakim.

— Før gikk kristne sammen med kristne, nå går alle sammen med alle, skyter Diana Andrea Andersen (21) inn.

Gjengen vi treffer i kantinen på BI er enige i at de synlige forskjellene er blitt mindre og mindre. De peker på at kristne går sjeldnere i kirken enn før, mens det for eksempel ikke er uvanlig at ikke-kristne deltar på kirkelige aktiviteter.

Det bekrefter Kathrine Gundersen (19) fra Rogaland.

— Jeg er ikke kristen, men jeg har likevel vært søndagsskoleleder og vært med i KRIK (Kristen Idrettskontakt).

Ungdommene peker også på at religiøse symboler, som for eksempel kors rundt halsen, ikke behøver å bety noe.

— Man kan ikke se på folk hvem som er kristne, sier Diana.

— Da vi var yngre, var det mer sånn at de kristne hadde en mer «ordentlig» stil, mener økonomistudentene som kommer fra flere steder i landet.

Diana synes skillet ideelt sett burde vært tydeligere.

— De som kaller seg kristne, bør leve deretter, mener hun.