Norske ungdommer ligger på verdenstoppen i morgentrøtthet. 17-åringer sover ikke mer enn 7,3 timer på hverdagene. De legger seg mellom klokken 22 og 01. I helgene kommer de opp i vel 10,1 timers søvn i snitt, men samtidig forskyver de døgnet ettertrykkelig. Ikke sjelden blir klokken tre og fire på morgenkvisten før de får kjenning med puten. Det holder ikke.

Går i svime

– Mange går nesten i svime hele uken. De kommer seg ikke etter helgen før torsdag. Så er det fredag, og på`’n igjen, sier overlege og søvnforsker Eli Sørensen ved Universitetet i Bergen.

Sammen med professor Reidun Ursin har hun gjort en pilotundersøkelse av syv— og 17-åringers søvnmønster i to klasser i Bergen. Undersøkelsen publiseres i dagens utgave av Tidsskrift for Den norske lægeforening. 17-åringene synes ikke at de får nok søvn. Men de forklarer underskuddet med at de har et altfor stort søvnbehov. Det er ikke riktig. Mer utilfredse 17-åringer bør sove mellom ni og ti timer for å mestre hverdagen. Og døgnrytmen bør være stabil hele uken. – Jo mer døgnrytmen snus, jo mer utilfreds er ungdommen. Og jo høyere søvnbehov tror de at de har. Selv om de prøver å komme à jour i helgene, monner det ikke for uken sett under ett. De får for lite søvn, sier Eli Sørensen. Overrasket Forskerne er overrasket over hvor lite ungdommen sover.

– Mange foreldre vil sikkert si at dette er greit. Men vi som kjenner konsekvensene av for lite søvn, er bekymret for helsen og de unges evne til læring, sier Sørensen.

Når man sover lite, sikrer kroppen at man får nok dyp søvn. Men det blir mindre lett søvn og drømmesøvn - de som har betydning for læring.

Amerikanske undersøkelser viser at bare en enkelt natt med for lite søvn hemmer verbal kreativitet og abstrakt tenkning. Man presterer dårligere på oppgaver som krever oppmerksomhet, motoriske og intellektuelle ferdigheter.

Depresjoner

For lite søvn påvirker stemningsleiet. Reduseres søvnen med to timer per natt fem netter på rad, blir ungdommene triste og deprimerte.

De som sover mindre enn sju timer før skoledag, eller legger seg mer enn to timer senere i helgene, er også mer triste og har større atferdsproblemer enn dem som sover åtte timer og legger seg en time senere i helgen.

Elever som strever med skolefagene sover mindre og går senere til sengs enn elever som får gode karakterer. Elever med de dårligste karakterene legger seg også senest i helgene. – Mye står på spill for denne aldersgruppen. Vi må begynne å ta søvnen på alvor, sier Eli Sørensen.

Fakta/døgnrytme

— Døgnrytmen styres av en kjerne med nerveceller i hjernen.

— Menneskets biologiske klokke har en døgnrytme som er lenger enn 24 timer. Det betyr at vi må stille døgnrytmen hver eneste morgen.

— Det går lett i ball for hjernen når vi endrer døgnrytmen i helgene. Den kan bare stilles litt hver dag uten at kroppen reagerer.

— Foruten søvn styrer døgnrytmen også kroppens aktivitetsnivå, kroppstemperatur, utskilling av hormoner, etc.