Exphil betraktes nærmest som en salderingspost blant studentene ved landets høyere læresteder. Men blant de aller fleste exphilstudentene ved Høgskolen i Agder betraktes faget som interessant.

Utrolige 91 prosent svarer at de er fornøyde med den faglige kvaliteten på exphil, og 88 prosent svarer at de er fornøyd med kvaliteten på lærerne. Det tilsvarende tallet for Høgskolen i Stavanger er henholdsvis 47 prosent og 20 prosent.

Dette kommer frem i undersøkelsen om studentenes tilfredshet med studietilbud og lærested som Norsk Gallup gjennomførte høsten 2001 og som presenteres i stud. mag. i dag.

Formen engasjerer

— Undersøkelsen viser at det nødvendigvis ikke er pensum i exphil som har gjort faget til en taper i studentmiljøene, men at kvaliteten på undervisningen avgjør om studentene blir engasjert, sier forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, NIFU.

Tallene fra studentundersøkelsen kommer midt opp i debatten om hvilken plass - og hvilket pensum - examen philosophicum og examen facultatum skal ha i det nye eksamenssystemet for universiteter og høyskoler.

— Gledelig at undersøkelsen har slått positivt ut for oss, kommenterer høgskolelektor Terje Mesel, som er studieleder for filosofiundervisningen ved Høgskolen i Agder.

— Det viser at vi har truffet i våre bestrebelser på å utvikle en ny undervisningsform. Samtidig som vi nok nyter fordelen av ikke å ha så store studentgrupper som de har ved universitetene.

I Kristiansand går studentene opp til examen philosophicum etter gamlemodellen. Men gjennom semesteret legges det vekt på et stramt system med forelesninger som gir et kunnskapsfundament, samtidig som studentene tilbys gruppeundervisning i oppgaveløsning og får oppfølging med retting av oppgaver.

— Verken exphil eller exfac har et slikt innhold at studenten kan sette seg ned å pugge en filosofibok. Det må reflekteres over stoffet. Og den samme refleksjonen må gjenspeiles i undervisningen, sier Mesel.

Hakk i hæl

I underkant av 600 exphilstudenter på til sammen syv læresteder deltok i undersøkelsen som NIFU og Norsk Gallup har gjort for Aftenposten, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende.

Selv om Høgskolen i Agder nå kan sole seg i en filosofisk medvind, ligger Høgskolen i Lillehammer hakk i hæl når det gjelder den samlede tilfredshet blant exphilstudentene.

I den samlede vurderingen av exphil-tilbudet ligger NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø midt i løypa, mens Stavanger får følge i bunnen med universitetene i Oslo og Bergen.

Strykfritt tilbud

— Egentlig er jeg overrasket av at Universitetet i Bergen kommer dårlig ut, sier instituttbestyrer Knut Ågotnes ved Institutt for filosofi.

Han mener UiB virkelig har lagt seg i selen for å skape et nytt exphil-tilbud. Årsaken til at UiB kommer så dårlig ut i stud.mag.-undersøkelsen, tror han må ligge i at man har truffet studenter som har fulgt den såkalte «eksamensmodellen». I ett og et halvt år har UiB arbeidet med en ny undervisningsmodell, den såkalte «seminarmodellen».

— Det nye opplegget har hele tiden kommet godt ut i Universitetets egen studentevaluering, sier Ågotnes, og forklarer at det i modellen er satt søkelys på å undervise studentene i mindre grupper med flere lærere i sving.

På den måten sikres studentene individuell veiledning i de tre disiplinene; filosofihistorie, logikk og vitenskapsfilosofi. Seminaret avsluttes med en liten prøve, mens det legges mest vekt på studentens arbeid gjennom semesteret.

Sist høst gikk 1400 studenter i Bergen opp til examen philosophicum etter gamlemodellen som ga en strykprosent på 40. Mens 450 fulgte seminarmodellen som praktisk talt ble strykfri.

— Når prøveperioden er over våren 2003, vil eksamensmodellen være historie og seminarmodellen være UiBs eneste exphil-tilbud, sier Knut Ågotnes.

SUKSESS: Det er faktisk mulig å gjøre exphil-undervisningen interessant. Det har høgskolelektor Terje Mesel ved Høgskolen i Agder bevist.
Foto: Tor Høvik