TORGEIR VØLSTAD

At naturen ikke alltid er slik vi helst vil ha den, er ikke nytt. Vi har jo lenge benyttet hjelpemidler som briller og stokk. Og den første slankekuren ble ikke oppfunnet i fjor. De siste tiårene har vi i akselererende grad tatt i bruk en rekke nye medisinske muligheter til å reparere og forbedre kroppen og helsen. Legg til fettsuging, ansiktsløftninger og et helt bibliotek av kosmetiske operasjoner av neser, øreflipper, pupper og så videre, og straks ser vi én side av overflodssamfunnets behov, krav og lengsel etter perfeksjon.

«Fikse litt på kroppen» er for lengst blitt et innarbeidet begrep, og nå vil vi kvitte oss med enda en hverdagsplage — alminnelig snorking.

Kai-Børre Gundersen ble operert på lørdag.

Sykelig og normalt

Noen snorker så ille at det går på helsa løs. Da snakker vi om en sykdomstilstand, pustestoppsyndrom.

Men så er det alle som snorker «helt vanlig». Det gjelder anslagsvis halvparten av menn over 40-50 år, men også en god del kvinner. Totalt er det snakk om 600.000-700.000 nordmenn, anslår øre-nese-hals-spesialist Jan Fossheim ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

Nå vil flere av dem også opereres for å bli kvitt plagene sine. Med laser- eller radiobølger er slikt fort gjort, på en halv times tid med lokalbedøvelse. Og så rett hjem. Grovt sett blir to av tre sosiale snorkere helt eller så å si kvitt plagene gjennom enkle operasjoner.

Uventet respons

— Da vi annonserte i avisen, la vi opp til å opererer 60 pasienter i måneden. Men så fikk vi, til vår store overraskelse, på kort tid over 400 henvisninger. Den vanligste begrunnelsen er et ønske om igjen å kunne sove i samme seng som konen, sier overlege Jan Fossheim ved SUS.

SUS søkte etter snorkepasienter blant annet for å få denne gruppen tilbake til det offentlige sykehussystemet i konkurranse med private aktører. Snorkeoperasjoner betales nemlig med 6000 kroner gjennom systemet med innsatsstyrt finansiering (ISF). Tilsvarende er det ekstra dyrt å sende dem til behandling utenfor eget helseforetak.

— Disse operasjonene går med overskudd, og da får vi penger til annen behandling som koster sykehuset mer enn ISF-satsene gir. Dessuten får vi jo nå tilgang på mye pasientdata som vi kan forske på, forklarer Fossheim.

Oppdager syke

Allerede nå har de gjort funn, ennå langt fra vitenskapelig holdbare, men likevel interessante.

— I utredningen av disse pasientene som har fått henvisning som sosiale snorkere, ser det ut som om 10-15 prosent lider av pustestoppsyndrom og trenger behandling. Det skulle bety at mange i Norge går med behandlingstrengende sykdom som de ikke vet om, sier Fossheim.

— I ett tilfelle oppdaget vi også en hjertefeil gjennom søvnregistrering av pasienten, legger han til.

Bergens Tidende/Stavanger Aftenblad

Knut S. Vindfallet