Ikke siden grønnkledde, tysktalende soldater trampet ned Karl Johan, har hovedstaden sett slik fysisk makt i gatene. Kampkledde politifolk fra hele den sønnenfjeldske.

I en uke har de trent mellom containere og utbrente bilvrak på nedlagte Fornebu. Fremad! Fremad! Bak pleksiglass, hester og pansrede lastebiler. Hundrevis av meter fra nærmeste pressemann. Den gamle SAS-hangaren har vært som et krigsrom, slike verdens ledere samles i når armageddon nærmer seg.

Likevel klarte BTs nysgjerrige å sykle uhindret tvers gjennom hele det avsperrede området forleden, på offroad-sykkel og i treningstøy. Forbi politi som knapt trodde det de så. Beredskapen der var i hvert fall ikke på topp. Trolig en glipp.

Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?

I sitt mest berømte dikt «Til Ungdommen» oppfordrer Nordahl Grieg de unge til å slåss med ord. Med troen på menneskets verd.

Attac Norge sier det samme. De vil for enhver pris unngå at Oslo skal bli et nytt Göteborg, et Seattle, et Davos, et Genova eller Praha. Byer som de siste årene har huset politiske toppmøter og voldelige markeringer i gatene.

Der rødt blod dekket svart asfalt. Da speilglassruter singlet og mennesker gikk amok. «Oslo 2002» er den paraplyen som dekker alle som vil demonstrere mot Verdensbanken i Oslo de nærmeste dagene. Også her er selvsagt budskapet: Fredelig protest, gjerne humor og glade ansikter. Ikke svarte tørkler og grove brostein.

Onsdag i denne uken hadde de aksjonstrening for alle som skal vokte demonstrantene i morgen. Hvordan avverge vold og provokasjoner. Alt skal settes inn for å oppfylle Nordahl Griegs visjon:

Stans deres drift mot død, stans dem med ånd.

Så het er stemningen i Sommer-Oslo at politiet har nedlagt forbud mot å stanse med bil i indre bykjerne. Parkerte biler kan være et hinder, heter det fra myndighetene. Inn i parkeringshusene eller ut på motorveiene, fra lørdag morgen til onsdag kveld.

Unntatt for stansforbudet er syklister og fotgjengere.

Ånd er knapt det vi forbinder med handelsstanden, verken i Oslo eller i Bergen, for den saks skyld. Men også denne samfunnsgruppen har forberedt seg kapitalt foran det mulige slaget i sentrum. En ad-hoc-organisasjon som kaller seg «Byfolk» har opprettet et mobilt samband mellom næringsdrivende. Gjennom tekstmeldinger, SMS, skal de varsle hverandre om mulig bråk og opptøyer som kan gå ut over butikker og næringsbygg. Mellom 200 og 300 telefonnummer vil ligge inn i denne basen når mellom 10.000 og 20.000 demonstranter tar seg gatelangs i morgen kveld.

Finnes her nød og sult, skyldes det svik

Ingen skal være i tvil om hva saken gjelder. Det er kampen mot en urettferdig verden, der Verdensbanken står som symbol på hvor galt det kan gå når kapitalen får rå.

En verden med sult og fattigdom, vannmangel og tørke. Der det frie markedet er svar på alle spørsmål. Et marked som fungerer,— for de rike, og som fundamenterer elendigheten for de svakeste. I hundretalls av millioner.

Mange mener Verdensbanken er skyld i mye av dette, og at bankens politikk styrker den skjeve utviklingen, og ikke snur den.

Det er den rike verdens svik mot de fattige. De undertrykte massene.

Derfor reiser de unge, Griegs dristige hjerner, verden rundt i hælene på Verdensbankens ansvarlige personer. For å plage dem. Problemet denne gang er at Oslo bare skal huse forskere, som slett ikke har myndighet til å bestemme over fattig og rik.

Likevel, navnet Verdensbanken er som en magnet for de unge og utålmodige. De som kaster sine krefter inn mot urettferdigheten.

Som kan møte køller, gass og hestespark, om noe kommer ut av kontroll.

Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred

Da Nordahl Grieg skrev «Til Ungdommen» skrev vi 1936. Francos fascister tok Spania med storm. Hitlers nazister rustet opp og forberedte krig. Mussolinis svartskjorter herjet i gatene, og hærtok Etiopia.

Grieg ville møte all denne ondskap med ånd og skaperkraft, før han selv ble en kriger da Hitler tok Norge.

Ved starten av et nytt årtusen er verden like urettferdig, frykten like bitende, angsten like sår.

I dag har fiendene andre navn, krigene skjer andre steder. Et slag kan stå i Oslos gater. Eller i Nordmarka.

Det planlegges en teltleir for demonstranter i skauen bak Holmenkollen Park, der Verdensbanken skal ha sine møter.

For det er langt fra Spikersuppa til Besserudtjernet, alle veier opp mot åsen vil ble sperret effektivt.

Kanskje kommer unge idealister med plakater og kamprop ut fra en glenne i skogen denne gang?. Med det evige kravet om et verdig liv for alle mennesker.

Solskinn og brød og ånd eies av alle.

Slik skapes kanskje fred?

SKREKKSCENARIET: Bildene fra EU-toppmøtet i Göteborg for et år siden satt en støkk i andre nordboere. Derfor har både politiet og de som skal demonstrere mot Verdensbanken i Oslo tatt alle forholdsregler. Men man kan aldri vite…
FOTO: SCANPIX