Døving har skrevet doktoravhandling om mat som sosialt fenomen. Avhandlingen ble til fordi han oppdaget at mat var en god inngang til å forstå mennesker.

Matvarene er plukket litt tilfeldig. Døving stilte noen spørsmål, og svarene forteller oss om et folk som er svært konservativt, både i matveien og i hjemmet.

Studien er gjort i et miljø som er halvt landlig, halvt urbant, utenfor Fredrikstad. Dette er noen av Døvings funn.

Hvis man sier nei til en kopp kaffe, setter man den som spør i en ubehagelig situasjon. Kaffe er nemlig den minste ytelse man kan tilby en gjest. Et glass vann er ikke godt nok fordi det er gratis. For at noe skal konsumeres i det minste grad av fellesskap, må det nemlig være skapt. Kaffen serveres som regel av kvinner, selv om ektemannen er tilstede.

Rektoren ved skolen der Døvigs datter er elev, påpekte at stadig flere elever kjøpte nudler i kantinen. Ut fra et ernæringsmessig perspektiv oppfordret han foreldrene til å påse at barna hadde med matpakke. Døving synes dette var underlig, ettersom store deler av verdens befolkning spiser nudler hver dag.

— Vi har en ekstremt streng måltidskultur. Matpakken har vi hatt siden Oslofrokosten ble innført i 1920-årene, med melk, grovt brød, frukt og grønnsaker, og det skal utrolig mye til å forandre på det. Matpakke er dessuten et tegn på nøysomhet, en verdi som henger igjen fra en tid der matvarebudsjettet utgjorde halvparten av folks inntekter i Norge, forklarer Døving.

Mødre er særlig opptatt av at barnas kosthold skal være sunt, og matpakken kobler hjemmet til offentligheten. Den viser at mor tar vare på barna, og at hun tar ansvar for familiens helse og ernæring. Den nye frokosten passet også bøndene veldig godt.

En mann gav sitt barn sjokolade midt i uken, og ba barnet om ikke å si noe om det til mamma. En mor lovet barnet sjokolade etter middag. Det er veldig strenge regler for hva som skal spises når, og det blir i utgangspunktet beskrevet som syndig å spise sjokolade. De som ikke klarer å styre fristelsen er svake og umoralske.

Men på enkelte tidspunkt kan man spise sjokolade med god samvittighet: Om lørdagen, på fødselsdager og ved høytider.

Fars uttalelse viser også at han har et mer spøkefullt forhold til sin sønn. Døving kunne gjerne høre om fedre som satt barnevakt for egne barn. Et slikt uttrykk var utenkelig for en mor.

Lettøl får utrolig mye reklame, og det er billigere enn vanlig øl. Likevel selges det bare en flaske lettøl per 20 falsker øl. Hvorfor? Det er ikke bra å drikke lettøl til hverdags. Da fremstår det som om man er alkoholiker og reparerer. Det er ikke bra å drikke lettøl på fest. Da er man festbrems. Dessuten er det mest damer som drikker lettøl. Det er ikke skikkelig øl. Derfor blir det gjerne ansett som en feminin drikk, en drikk for kvinner og homofile.

— Vi har strenge regler om sunn mat på hverdagene, men i helgene er regelen at man skal skeie ut, spise usunt og drikke alkohol. Hvis man ikke gjør det, er man arbeidsnarkoman, sier Døving.

Pizza består av brød, grønnsaker, kjøtt, tomatsaus og ost. Alle disse ingrediensene kan vi gjerne spise, men pizzaen er likevel blitt et bilde på forfall i kostholdet.

— Pasta og ris har klart å erstatte poteten, men pizzaen passer liksom ikke inn i de norske matvanene. Når skal vi spise den? Pizza er ikke skikkelig middag ifølge norske matbegrepet.

Og selv om den italienske retten er blitt vanlig i Norge etter mange år, står den som et slags bevis på at vi bruker lang tid på å endre matvaner.

— Pressen skriver masse om trendy mat, og de viser flotte kokkeprogram på tv. Det er nok mange som interesserer seg for det. Men veien fra interesse til å lage flott, spennende mat er lang. Det er Ingrid Espelid Hovigs rutete kokebok som selger mest, og det er fremdeles de tradisjonelle matvarene og rettene som teller. Det ser vi på slagstallene. Vi kan leke japanere og gå på sushirestaurant, men sushi blir aldri normalt i norske hjem, tror Døving.

Selv om pølser er usunn og dårlig mat, spiser hver nordmann 50 wienerpølser i snitt i løpet av året. Veldig mange av dem fortæres utendørs på nasjonaldagen av barn. Her er Døvings resonnement på en mulig forklaring.

Det er i utgangspunktet umulig å se at pølser kommer fra dyr fordi kjøttet er kvernet til farse. Dermed beskyttes barna mot å se at det er dyr de spiser.

I tillegg er 17. mai en typisk dag der folk er ute, og det er lett å ta med seg en pølse.

Ved fest snus normene på hodet, da spiser man alt det man ikke bør spise til hverdags. Pølser på 17. mai er blitt en tradisjon.

— Du tuller ikke med tradisjonene. Muligens når du er ung, men når du har fått barn og svigerforeldrene kommer på besøk, ringer du til mor og spør om oppskrift på en god, gammel saus. Sånn er det bare, sier Døving.

Vi spurte sosialantropologen om hva han mente var det mest oppsiktsvekkende resultatet av forskningen.

— Noe av det mest interessante var at mens det er en stor offentlig debatt om kvinners plass i det profesjonelle liv, foregår det en maktkamp i hjemmene som nesten aldri omtales. Det er kvinnene som i veldig stor grad tar seg av husholdningen fremdeles, sier Døving.

VI ER KONSERVATIVE: Runar Døving mener nordmenn er konservative både i matveien og når det gjelder likestilling.
Foto: Gidske Stark