Justisdepartementet har sagt nei til å anonymisere materialet, som inneholder navn på 11.000 personer.Sentralkartoteket, som ble opprettet i 1948, inneholder til dels meget personlige opplysninger om mennesker som av en eller annen grunn ble kalt «åndssvake».Datatilsynet krevde i 1999 at hele kartoteket ble makulert. Det skjedde ikke. I stedet ble det overført til Riksarkivet.I oktober i fjor sa Justisdepartementet også nei til å anonymisere materialet, slik Datatilsynet ba om av hensyn til personvernet.Bergens Tidende skrev fredag om «Trude» fra barnehjemmet «Morgensol», som står i det såkalte psykoseregisteret — til tross for at hun aldri har vært psykotisk eller sinnslidende.En høyesterettsdom fra 1994 slår fast at det fantes lovhjemmel for å utlevere taushetsbelagte opplysninger til psykoseregisteret.Men sentralkartoteket for åndssvake var ikke lovlig, ifølge Sosialdepartementet. Likevel ble det overført til Riksarkivet - uten noen form for anonymisering. Begrunnelsen er registerets forskningsmessige verdi.Landsforeningen Rettferd for taperne har engasjert seg sterkt mot anonymisering og sletting av kartoteket. De ønsker å kunne dokumentere overgrep mot medlemmene.- Det ville være helt galt å slette opplysningene, fordi det ville gjøre det vanskeligere å finne dokumentasjon i senere erstatningssaker. Jeg vet at mange av våre medlemmer står i disse registrene, sier generalsekretær i foreningen, Ola Ødegaard.