«Denne nazi-toåringen i festlige Bayern-bukser har vokst seg så sterk på Hohenhorst at han ikke har problemer med å dytte lekekameratenes barnevogn med en hånd».

Teksten står å lese i det amerikanske magasinet LIFE, i ett av august-numrene i 1945. Bildereportasjen er laget av den berømte ungarske krigsfotografen Robert Capa, som hadde besøkt det tyske barnehjemmet ved Bremen tidligere på sommeren.

Mors navn kjent

Flertallet av barna på hjemmet er norske. Mødrene har overlatt dem til det tyske «Lebensborn»-programmet; trolig i den tro at barna skulle bortadopteres i Norge.

I reportasjen omtales ungene som «grisefeite nazibabyer», avlet frem av tyske soldater og ugifte kvinner, og tvangsfôret av «nazisøstre» for å bli gode soldater.

Da norske myndigheter i Tyskland oppdager hvor barna kommer fra, blir det bestemt at de skal sendes hjem til Norge. Ungene er utstyrt med hvert sitt kort som forteller hvem moren er. Men transporten, som har med en norsk offiser, når aldri frem til Norge.

Ble aldri spurt

Ferden til de 30 ungene endte i Fiskeboda i Sverige. Der ble det diktet opp dekkhistorier om at barna var funnet i en tysk konsentrasjonsleir, og at både mors og fars navn var ukjent. Så ble ungene adoptert vekk til svenske foreldre. Det ble gjort uten samtykke fra foreldrene og i strid med både svenske og norske lover for adopsjon.

Ifølge en svensk lege som var med på transporten, var nordmennene fra første stund svært oppsatt på at barna skulle adopteres vekk i Sverige. «Att barnen skulle överföras till Norge var ej tal om», heter det i legens rapport, datert september 1945.

Først mange år senere kom det for en dag hva som hadde foregått. Ett av de såkalte Fiskeboda-barna er blant de 158 som torsdag skal få saken sin prøvd i Strasbourg.