Eiere av private skoler, eller friskoler som regjeringen kaller dem, har ifølge norsk lov forbud mot å ta penger ut av driften.

— De som har laget regelverket er forretningsmessig sett amatører, sier Terje Hansen, som er professor ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.

— De har derfor oversett at det er mulig å få avkastning på investeringene på andre måter enn gjennom aksjeutbytte til eierne, sier Hansen.

- Kan låne

Motstandere av private skoler i Norge ser med mistro på aktører som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. De mener flere, blant dem Skandinavias største skolekjede John Bauer AS, er ute etter økonomisk profitt. Kjeden selv har avvist dette, og sier deres ønske er å gjøre den norske skolen bedre.

Hansen sier det finnes flere måter å tjene penger på skoledrift for dem som vil det. De kan for eksempel finansiere virksomheten ved hjelp av lån fra eierne istedenfor med aksjekapital.

— Et tenkt eksempel: En aktør trenger 100 millioner kroner i egenkapital for å starte en skole. Normalt ville de danne et aksjeselskap og skyte inn 100 millioner i aksjekapital. I stedet for kan de gå inn med 100.000 kroner i aksjekapital og 99,9 millioner kroner i lån til selskapet. Rente på eiernes lån til selskapet vil ikke være i strid med regelverket, sier Hansen.

Dermed får de avkastning på investeringen i form av rente på lånet på 99,9 millioner kroner.

Kan flagge ut

Initiativtakere til private skoler kan også etablere egne selskaper som står for innkjøp av blant annet inventar og utstyr, som så videreselges med fortjeneste til skolene, mener Hansen. De kan også etablere selskaper som leverer ulike tjenester til skolene, som regnskaps- og budsjetteringstjenester.

— Det er ingen ting i veien for at leveranseselskapene kan ligge i utlandet. Dermed får norske myndigheter begrenset innsyn i hvor lønnsom denne delen av virksomheten er, sier Hansen.

- Lite penger å tjene

NHH-kollega Kjell G. Salvanes tviler på at det er store penger å tjene på private skoler.

— Å drive private skoler er nok ikke noen gullgruve. I barnehagesektoren har det vært fritt frem for private aktører i flere år, og få - om noen - private barnehageeiere vil kunne si at de tjener gode penger, sier Salvanes, som er instituttstyrer ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.

— I tillegg er det jo slik at de største utgiftene i skolen er knyttet til lærerne, og gode lærere er det stor knapphet på i mange fag. Skal de private skolene tiltrekke seg disse, må de også betale høyere lønn.

Foreldre betyr mest

Salvanes har studert det norske utdanningssystemet, og blant annet sett på karakterforskjeller i skolen. Han tror ikke private skoler er ensbetydende med gode karakterer.

— Det er rimelig å tenke seg et økt innslag av private skoler, og dermed økte valgmuligheter for foreldre med barn, vil gi positive effekter. På den andre side tror jeg ikke de private skolene nødvendigvis vil produsere elever med gode karakterer og økt læringsutbytte, sier Salvanes.

— Ressurstilgangen i skolen, både økonomisk og lærerkrefter, har liten effekt på hvordan elevene gjør det. Det er foreldrenes utdanningsbakgrunn som betyr aller mest, både i Norge og i andre land, sier Salvanes.

Kilde: Utdanningsdirektoratet.