— Når vi skal forandre på en så omfattende ordning som alderspensjonen, med tilhørende «herligheter», griper vi inn i så mange ulike rettigheter og ordninger. Mye står ennå uavklart, men i det store og hele har vi gjennom pensjonsforliket fått vedtatt gode rammer for det fremtidige pensjonssystemet her til lands, sier saksordføreren for pensjonsreformen, Heidi Larssen (H) til Bergens Tidende.

Hun understreker at det er «bare» en stortingsmelding som er vedtatt. I tiden som kommer er det duket for en rekke lovendringer og utredninger. Men det er relativt god tid, for reformen skal så smått begynne å virke fra 2010, og for fullt femten år etterpå.

  • Uførepensjonen er den mest omfattende og kompliserte. Den skal utredes av et eget utvalg, og ses i sammenheng med ulike former for tidligpensjonering. Forutsetningen er, ifølge forliket, at også uføretrygden skal justeres i takt med lønnsveksten.
  • AFP-ordningen skal føres videre, det gjelder både aldersgrensen på 62 år og statens bidrag. Men etter tariffoppgjøret neste år skal regjeringen komme med forslag om et mer fleksibelt system for tidligpensjonering, der det blant annet skal bli bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid etter 62 år. Den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år skal også fjernes.
  • Særaldersgrense r både i privat og offentlig sektor skal også nøye vurderes. Flere yrkesgrupper som brannfolk, politi, flygere og offiserer i forsvaret har i dag pensjonsalder på 60 år eller lavere.
  • Omsorgspoeng for dem som har vært hjemmearbeidende for å ta vare på barn eller pleietrengende familiemedlemmer er en del av pensjonsreformen. Det uavklarte hovedproblemet er hvor langt man skal strekke seg når det gjelder tilbakevirkende kraft.
  • Skilsmisser . Også deling av pensjonspoeng når ektefeller går fra hverandre er et felt som trenger videre utredninger.
  • Studenter er stilt i utsikt at de skal få opparbeidet pensjonspoeng for de årene de er under utdanning. Regjeringen har forpliktet seg til å legge frem konkret forslag, avhengig av den pensjonsmodellen som blir valgt.
  • Politikernes pensjon skal også utredes og endres. Det gjelder både stortingsrepresentanter og statsråder, og dessuten høyesterettsdommerne som nyter godt av samme gunstige pensjonsordning som toppolitikerne. Både aldersgrensebestemmelsene og reguleringssystemet står for fall.