Det viser en doktorgradsavhandling Liv Heide Magnussen nettopp har forsvart ved Universitetet i Bergen.

— Myndighetene har ikke hatt nevneverdig suksess med å hjelpe uføre tilbake i arbeid. En av grunnene er at de ikke vet hva som stopper tilbakeføring, sier hun, og gir følgende råd:

— NAV bør konsentrere seg om å få tak i den lille gruppen uføre som selv har tro på å gå tilbake, og gi dem mye støtte og hjelp gjennom prosessen. Men den største innsatsen må legges i å hindre at folk faller ut av arbeidslivet og blir uføre, poengterer hun.

- Forståelig frykt

Magnussen har gjennomført en undersøkelse der 89 uføre med ryggplager deltok. Alle svarte på spørreskjemaer og ble fysisk testet. I tillegg intervjuet hun 17 av dem grundigere. Hun fant flere barrierer som stengte for et yrkesliv.

  • Skrøpelig helse.
  • Dårlige erfaringer fra arbeidsliv før uførevedtaket, med høye krav, fiendtlige holdninger og liten vilje til tilrettelegging hos kolleger og ledere.
  • Lav selvtillit og manglende tro på egen kompetanse etter mange år utenfor arbeidslivet.
  • Mange føler de blir umyndiggjort i møte med offentlige instanser og har liten tro på hjelp derfra.
  • Frykt for økonomiske utrygghet.

— Sykefraværsforskning viser at en av de viktigste faktorene for å komme tilbake til arbeid er at den sykmeldte har en positiv forventning om å lykkes. Vi fant at de fleste mangler denne troen, og det er forståelig når de vet at arbeidsgivere fortrekker arbeidssøkere uten langvarig sykehistorie i sekken.

Myter om uføre

— Noen tror at uføre lever et behagelig liv uten økonomiske og helsemessige bekymringer. Det stemmer ikke. Intervjuene og de fysiske testene viser at de uføre har betydelige helseplager, smerter, utslitthet, lav fysisk yteevne og økonomiske bekymringer. Testene bekreftet pasientenes egne vurderinger. Det er ikke enkelt å vende tilbake til arbeidslivet, sier hun.

Halvparten av de uføre gjennomgikk et tverrfaglig tiltak med motivasjonskurs, samt informasjon om sykdom, trygdeytelser og attføringstiltak. De ble også grundig undersøkt av en spesialist i fysikalsk medisin. Tross slike tiltak var bare én av ni kommet i gang med arbeid eller arbeidstrening etter ett år.

— Det som skilte de som kom så langt fra de andre, var at de hadde bedre helse med mindre smerter, og større tro på at de ville lykkes.