— Foreløpig ser det ikke ut til å være noen dramatikk rundt bevilgningene. Men man vet jo aldri, sier kommandør Sverre Engenes, sjef for ubåtflotiljen i Kysteskadren.

Etter at de eldste og minste ubåtene, Kobben-klassen, ble tatt ut av tjeneste for to-tre år siden, har Kysteskadren igjen seks operative ubåter. De ble levert rundt 1990-tallet. Nå er det ikke lenger mulig å skaffe reservedeler til flere av systemene om bord.

— Det vil ikke være regningssvarende å spesialprodusere slike deler. I en viss utstrekning er det derfor mest naturlig å installere helt nye og mer moderne systemer om bord i ubåtene, sier kommandør Jan Krohn-Hansen, programsjef for sjøsystemer i Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO).

Unngå opplag

Kysteskadren håper i det lengste å unngå at en av de seks gjenværende ubåtene må brukes som reservedelsfartøy, slik man har måttet gjøre i andre flotiljer.

— Vi håper at alle seks ubåtene får mange gode år i operativ tjeneste etter oppgraderingen, sier Sverre Engenes, som er ansvarlig for driften av ubåtene.

De seks ubåtene, alle i den såkalte «Ula-klassen», er bygget i Tyskland.

— Teknologien om bord har passert femten år. Mye av den har kort levetid igjen. Det er det helt nødvendig å gjøre noe med, sier kommandør Krohn-Hansen.

Nytt lytteutstyr

Det er særlig sonarsystemet som må fornyes. Dette utstyret er ubåtens øyne og ører, og blir brukt til å lokalisere andre fartøyer i samme farvann. To av ubåtene skal dessuten utstyres med luftkjølingsanlegg, slik at det blir levelig om bord når fartøyene opererer i varmere farvann. Norge har med jevne mellomrom forpliktet seg til å stille en ubåt til rådighet for NATO til oppdrag i slike farvann.

Utgiftene til arbeidet skal fordeles over fire budsjettår. Det skal påbegynnes i 2006 og fullføres i 2008. Når oppgraderingen er utført, regner Sjøforsvaret med at de seks ubåtene kan være operative frem mot år 2020.

GÅTT UT PÅ DATO: Mye av ut-styret i ubåtene av «Ula-klassen» er utrangert, ogmå skiftes ut. Pris: 300-400 millioner kroner.