— Men valgresultatet kan ikke tolkes som noen klar tillitserklæring til demokratene, kanskje mer en smekk over fingrene til president Bush, sier direktør Geir Lundestad i Nobelinstituttet til NTB.

Demokratene ligger an til å vinne rundt 30 nye mandater i Representantenes hus og vil dermed ha et komfortabelt flertall i annetkammeret i Kongressen. Men partiet har gode muligheter til å sikre seg flertallet også i Senatet.

Lundestad vil ikke være med på at det har vært noe valgskred i demokratisk retning.

— Men det ville vært et alvorlig nederlag for demokratene dersom partiet ikke hadde vunnet - Irak-krigen, økonomien og de mange skandalene tatt i betraktning.

Kursendring

Seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier legger stor vekt på maktskiftet i Representantenes hus. Han er ikke i tvil om at Irak-krigen er en viktig del av forklaringen på demokratenes fremgang.

— En kursendring i Irak har ligget i kortene og ville ha kommet også med republikansk flertall. Spørsmålet blir hvor hardt demokratene vil presse Bush, blant annet ved å forlange forsvarsminister Donald Rumsfelds avgang, sier Melby.

Lundestad understreker at demokratene må passe seg og ikke bare springe etter president Bush i Irak-krigen. Partiet har hatt problemer med å komme opp med klare alternativer til den sittende president, mener han.

— Dessuten er det mange konservative demokrater som nå kommer inn i Representantenes hus, sier Lundestad og viser til at det ikke er mange saker som samler det demokratiske partiet.

Den gamle garde

Men selv om mange nydemokrater er konservative, så vil den gamle garde i Representantenes hus fortsatt ha kontrollen, mener professor og USA-kjenner Ole O. Moen ved Universitetet i Oslo.

— Den gamle garde vil beholde lederstillingene i komiteene, bestemme dagsorden og sette president Bush under press de neste to årene, sier Moen. Han ser demokratenes gevinst i Representantenes hus som gledelig, fordi det er i dette kammeret republikanerne har vært mest utilnærmelig de seneste år.

— Og skulle demokratene også erobre flertallet i Senatet, noe de ligger an til, kan det bli virkelig moro de neste to årene, understreker han.

Ingen av USA-ekspertene mener dette valget har gitt noen avklaring frem mot 2008 og presidentvalget. Men uansett hva som skjer i Virginia, så er ikke senator George Allen noe sterkt kort i den republikanske nominasjonsprosessen.

Det er heller ikke demokratenes John Kerry, som ødela mye for seg selv med sine flauser om Irak-krigen. Ingen nye kandidater har seilt opp under dette mellomvalget, men det er først nå posisjoneringen frem mot 2008 begynner.