Det australske arbeiderpartiets leder Kevin Rudd har gått til valg på et løfte om å snarest mulig ratifisere Kyotoprotokollen. Etter brakseieren lørdag ligger alt til rette for at Australia nå vil la USA i stikken i klimasaken.

– Dette er gledelig for det internasjonale klimasamarbeidet. Nå er det kun USA som står igjen, sier direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning.

Kyotoprotokollen setter tallfestede krav til utslippene av klimagasser i industrilandene i perioden 2008-2012. I dag er Australia og USA de eneste industrilandene som ikke har godkjent avtalen.

– Hvis den australske nasjonalforsamling nå ratifiserer Kyotoprotokollen, vil det legge et ekstra press på amerikanerne, sier Prestrud til NTB.

Venter på USA

Men klimaforskeren har liten tro på at et australsk Kyoto-ja vil få betydning for den internasjonale klimakonferansen som starter på Bali i begynnelsen av desember. Målet med konferansen er å starte arbeidet med å få på plass en forpliktende klimaavtale for perioden etter 2012.

– Jeg ønsker å være optimist, men i disse forhandlingene tror jeg vi vil se at folk setter seg på gjerdet i påvente av presidentvalget i USA, sier Prestrud.

I mars 2001 gjorde USAs president George W. Bush det klart at USA ikke vil godkjenne Kyotoprotokollen, og det er hittil ikke kommet tegn på at han vil skifte mening. Ifølge Prestrud fører dette til at andre land vil vegre seg mot forpliktelser før USAs toppledelse skiftes ut etter valget i 2008.

– USA er nøkkelen til et vellykket klimasamarbeid. USA er den største forurenseren, og det er der kapitalen og kompetansen ligger, sier han.

Ulike krav

Kyotoprotokollen stiller ikke like strenge krav til alle industrilandene. I avtaleteksten tillates Australia å øke utslippene av klimagasser med 8 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990 i forpliktelsesperioden 2008-2012.

Til sammenligning har EU-landene forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser til 92 prosent av utslippsnivået i 1990. Norge er på sin side forpliktet til å ikke øke utslippene med mer enn 1 prosent i forhold til 1990.

Men selv om Australia tilsynelatende slapp billig unna i Kyotoprotokollen, har landet en lang vei å gå hvis kravet skal innfris: I 2005 lå utslippene hele 25,6 prosent over nivået i 1990, viser tall fra FNs klimakonvensjon UNFCCC.

Økonomisk motstand

Australia står i dag for mindre enn 2 prosent av de globale utslippene av klimagasser, men landet har verdens største utslipp av klimagasser per innbygger. Landet er dessuten en stor eksportør av kull, en av hovedkildene til CO2-utslipp.

Australias avtroppende statsminister John Howard har vært en standhaftig motstander mot Kyotoprotokollen. Han mener avtalen vil være ødeleggende for den australske økonomien, ikke minst fordi avtalen ikke stiller utslippskrav til storforurensere som Kina og andre utviklingsland.

Ifølge Prestrud er det grunn til å tro at Howard har tatt feil i sin frykt for at Kyotoprotokollen skal få store økonomiske følger. Han viser blant annet til den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel.

– Forskningen på de økonomiske konsekvensene er ganske entydig på at dette ikke vil koste skjorta.

STEVE HOLLAND