Utlendingsnemndas (UDI) direktør Ingunn-Sofie Aursnes overleverte mandag formiddag sin rapport om praksisisen i slike saker til justis— og beredskapsminister Grete Faremo (Ap). Regjeringen ba i fjor om rapporten, ett år etter at stortingsmeldingen om barn på flukt ble lagt fram.

UNE fastslår i rapporten at det ikke er avklart hva som generelt skal til for at hensynet til barnets beste skal gå foran andre hensyn. Etter å ha sett på sin egen praksis fastslår UNE at det ikke er noen fast grense for når barns tilknytning til Norge utløser oppholdstillatelse. Men i saker der oppholdstiden er mer enn 4,5 år, inkludert minst ett år på skole, konkluderes det oftest med at hensynet til barna isolert sett taler for att det gis en tillatelse.

UNE understreker at selv om barn fra forskjellige asylsøkerfamilier kan ha omtrent den samme tilknytningen til Norge, kan de innvandringsregulerende forholdene stille seg forskjellig og føre til ulike utfall.

Ifølge UNE er det flere eksempler på at tidligere avslag er opprettholdt for familier der barn har en tilknytning gjennom åtte til ti års oppholdstid. I disse sakene mener UNE at det foreligger tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, for eksempel ved bruk av falsk identitet eller straffedom for en av foreldrene.

UNE har også omgjort tidligere avslag og gitt oppholdstillatelse til familier under henvisning blant annet til hensynet til barnets beste. Her har hensynet til barnets beste veid tyngre enn innvandringsregulerende hensyn. (©NTB)