Midt på dagen 10. juni 1996. Anthony De Boise tar av seg jobbdressen, slipset, skjorten og skoene. Han trekker på seg en skitten shorts, en skrukket, kortermet skjorte og stikker føttene i et par sandaler.

Den hvithårede, arkitektutdannede mannen, omtalt som «Mr. Nice Guy» på kontoret, har gjort seg selv nesten ugjenkjennelig.

Mannen som bor i en syv-millioner kroners villa i Surrey utenfor London med konen Susan og tenåringsbarna Jane og Kristian øver kanskje på å fordreie stemmen. Å snakke med en annen, bredere dialekt. Anthony De Boise vil for alt i verden ikke bli gjenkjent.

— Ha en fin bursdag

Klokken er ca. to. Lyndsey Symons (14) liker ikke gym. Hun forlater skolegården og begynner på den 20 minutter lange veien hjem over noen gressletter.

Halvveis hjemme får Lyndsey og Anthony De Boise øye på hverandre.

Hun ser en uflidd mann hun vil unngå. Han ser et nytt offer.

Iført mørke solbriller går han mot henne. Hun setter opp farten. Han tar henne lett igjen. Plutselig griper han etter henne. Lyndsey vrir seg unna. Begynner å løpe. Hun er livredd. Roper om hjelp.

Den velvoksne mannen tar henne igjen. Slenger henne i bakken. Hun skriker.

— Hold kjeft. Hvis du gjør som jeg sier, så skal jeg ikke skade deg, sier han.

— Vær så snill å ikke drep meg. Jeg har bursdag i neste uke, ber Lyndsey.

I de nærmeste minuttene voldtar Anthony de Boise den unge jenten.

Lyndsey lager knapt en lyd.

Når De Boise har gjort seg ferdig, reiser han seg. Før han forlater henne gråtende på bakken, sier han:

— Ha en fin bursdag i neste uke.

At De Boise etterlater sæd på kroppen og på blusen hennes skal få konsekvenser for ham. Men først mange år senere.

Ukjente forbrytere kan bli tatt

Uoppklarte forbrytelser finnes det mange av. Også i Norge. I Kripos sine lokaler i Brynsalléen i Oslo er det lagret 2800 DNA-profiler i sporregisteret. Dette er profiler fra ukjente personer som er funnet på åsteder for kriminelle handlinger over hele landet.

Hver gang en ny DNA-profil med kjent identitet blir lastet inn i det såkalte identitetsregisteret (også kalt DNA-registeret), kjøres den nye profilen automatisk mot sporregisteret.

De aller fleste sakene i sporregisteret er såkalt hverdagskriminalitet: Tyveri, ran, innbrudd, biltyveri, etc. Men det er finnes også profiler fra drap, voldtekts- og grove voldssaker.

Noen av profilene er funnet på flere åsteder. Ifølge Kripos har de profiler som er funnet på minst ti åsteder.

Antall ukjente i sporregisteret som blir knyttet til et navn stiger jevnt og trutt, etter hvert som stadig flere kriminelle blir registrert.

Finner bloddråper og sæd

Lyndsey Symons var på langt nær Anthony De Boises første offer:

13. juni 1989: Han voldtar en 13 år gammel jente. Politiet finner sæd i spyttet hennes og på T-skjorten.

2. august 1991: Han begår overgrep på en 16 år gammel jente. Politiet finner hans blod på hennes T-skjorte.

21. desember 1994: Han voldtar en 15-årig jente og etterlater bloddråper på hennes nakke og genser, samt spytt på brystene.

21. august 1995: Han begår overgrep mot to 13 år gamle venninner samtidig. Politiet finner sæd på hendene til begge.

Politiet innser at det er samme mann som i årevis har skapt frykt og panikk i Sør-London. Likevel er en storstilt og langvarig jakt resultatløs. Politiet leter nemlig etter en mulig arbeidsledig, sær einstøing med dårlig råd.

De ser ikke etter en velkledd, velstående tobarnsfar og ektefelle. Ikke en respektert seniorfunksjonær i kommuneadministrasjonen. Ikke en «snill, omtenksom, hjelpsom og pålitelig mann», slik vennene beskriver ham.

Utad fremstår Anthony De Boise som en mønsterborger.

Registrerer butikknaskere

Høsten 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Asbjørn Strandbakken en utredning om ny lov for registrering av kriminelle i DNA-registeret. Utvalget var sterkt for å senke terskelen for hvem som kan og skal registreres. De pekte på raskere oppklaring og mindre omfangsrike etterforskning som grunner.

Dessuten kan DNA-analyser bidra til at uskyldige kan utelukkes fra saker, skrev utvalget.

Erfaringene fra England står sentralt i argumentasjonen.

— Alvorlige forbrytelser har ofte blitt oppklart når gjerningspersonen senere pågripes for en relativt mindre alvorlig forbrytelse, som butikknasking, skrev de i utredningen (NOU 2005:19).

Politiet ringer på døren

Høsten 2005, 16 år etter at Anthony De Boises begår sitt første kjente overgrep, dør hans far. Hans søster mistenker ham for å stjele penger fra dødsboet. Anmeldelsen er grunnløs, og saken blir senere henlagt.

Men da har politiet allerede tatt en rutinemessig DNA-prøve. I England kan alle som mistenkes for å ha begått et lovbrudd bli registrert i det nasjonale DNA-registeret. Profilen kan lagres for evigheten, selv når saken blir henlagt.

Noen uker senere matcher De Boises DNA-profil med DNA-spor på hans to 13-årige ofre i 1995. I løpet av de neste månedene blir DNA-profiler fra de andre sakene oppgradert med hjelp av ny teknologi til fulle DNA-profiler. Alle matcher.

Ni politifolk er med på arrestasjonen. Tidlig på morgenen tirsdag 21. februar i fjor ringer det på døren til familien De Boise. Tre uniformerte står utenfor. Far i huset overgir seg uten motstand.

- Følelse av rettferdighet

Mange offer for overgrep lærer å leve med det etter hvert som tiden går. Angsten og de brutale minnene dempes, hverdagen blir lettere å takle.

Så en dag, gjerne flere år senere, ringer politiet og forteller at gjerningsmannen er tatt. Hva skjer da med offeret?

— Når gjerningsmannen blir tatt skjer det en reaktivisering av tanker og minner. Dette kan bli forsterket av medieomtale. Det kan også være en betydelig påkjenning å møte gjerningsmannen i rettssalen, sier psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi.

Dyregrov mener at den umiddelbare virkningen av at gjerningsmannen blir tatt kan være negativ for mange.

— Men på lengre sikt er virkningen positiv. Følelsen av at rettferdigheten er oppfylt er viktig. Dessuten slipper de uvissheten om hvem som gjorde det, og frykten for at samme person kan komme og gjenta overgrepet dempes. At overgriperen blir tatt kan hjelpe offeret å komme videre i livet, sier psykologen.

- Tilbake på antidepressiva

En kvinne som ble forsøkt voldtatt av en innbruddstyv i sitt eget hjem fikk nettopp en slik telefon fra politiet mange år etter overgrepet. Hun beskrev de påfølgende 18 månedene slik:

— Inntekten ble halvert, jeg var tilbake på antidepressiva, begynte å røyke og hadde ikke ferie på to år. Jeg var sjokkskadet; en del av meg ga bare opp.

Hun siktet ikke bare til minnene og angsten som krøp frem igjen, også til rettsapparatets uendelige, provoserende treghet.

Etter at rettssaken var over, konkluderte hun slik:

— Jeg var trøtt, men følte at rettferdigheten var gjenopprettet. Glad er å ta for hardt i.

- Skrikende og hysterisk

I september blir De Boise stilt for retten. Jury, dommer og gjerningsmann får vite hvilke voldsomme konsekvenser de grove overgrepene har fått for jentene og deres familier: Dype depresjoner, mislykket skolegang, panikkattakk, alkoholmisbruk og selvmordsforsøk.

Anthony De Boise erkjenner straffskyld for de seks overgrepene. Han er heldig. På 80- og 90-tallet ble ikke lovbruddene definert som voldtekt. Derfor fikk han 13 års fengsel. I dag ville han trolig fått livstid i England.

— I 10 år har vi levd med det den mannen gjorde mot min datter. Mens han kjørte sin datter til ballettundervisning, kjørte jeg min skrikende og hysteriske datter til sykehus, sa Kim Symons, Lyndseys mor, til The Daily Mail.

— Vil vi noen gang komme over det? Nå når Anthony De Boise er blitt avslørt for den han egentlig er, så håper jeg virkelig det.

Kilder: Forensic Science Service, Metropolitan police, The Daily Mail, BBC, The Independent, The Guardian, The Observer. Opplysningene om overgrepet på Lyndsey Symons er dels fra politiavhør, referert i britiske aviser, dels fra et intervju hun ga i fjor.

AVSLØRT: Anthony De Boise ble omtalt som snill, hjelpsom og pålitelig av sine venner.