Tyskland er best i Europa i å få ned utslippene.

— Den mangler kløtsj. Det er jo litt spesielt. Og så er det ingen motorlyd, sier Frank Nawroth. Han klemmer seg inn bak rattet, vrir på en bryter - og unna går det. I en av de siste Trabantene som ble produsert i DDR, kultbilen med glassfiberkarosseri og tvilsomt rykte.

Men fra vaktmester Nawroths arbeidsbil kommer det ingen eksos med oljelukt og CO2. Den tosylindrede totakteren er byttet ut med en elektrisk motor. Solcellepanelet på takgrinden mater batteriene som er montert bak. Når spenningen blir for lav, drar han bare ut skjøteledningen fra bagasjerommet og plugger seg på verdens kraftigste vindmølle.

Den står på en forblåst høyde over Dardesheim, en landsby i Sachsen-Anhalt med 950 innbyggere og mange tomme hus. Vingene har et spenn på 124 meter og gir fra seg en lav dur. Det siste året har de laget nok strøm til å forsyne 15.000 tyskere.

Murens fall hjalp

Av alle som sitter samlet på Bali disse dagene, er kansler Angela Merkel blant dem som kan ha minst dårlig samvittighet - i alle fall fra den rike delen av verden. Tyskland er det eneste EU-landet som vil kunne oppfylle målene fra Kyoto uten å justere dagens kurs. Siden 1990 har CO2-utslippene gått kraftig ned - prognosene spår 25 prosents reduksjon innen 2010. I Norge har det gått stikk motsatt vei.

Tyskerne har fått god drahjelp av at mye forurensende industri gikk dukken sammen med DDR i 1990. Store utslipp forsvant der. Men de har også satset hardt på renere energikilder og energisparing.

Ett av grepene har vært en ny energilov, som pålegger kraftleverandørene å betale en fastsatt pris for all kraften de får fra selskaper som produserer ved hjelp av vind, biomasse, jordvarme, vann eller sol.

— Vi vet hvor mye vi vil få fra kraftselskapene. Dermed blir det ganske enkelt å kalkulere om et prosjekt vil lønne seg eller ei. Vi må bare ha vind, sier teknisk sjef Thomas Radach ved den privateide vindparken i Dardesheim.

Kommer fra hele verden

Borgermester Rolf-Dieter Künne nøyer seg ikke med vind. Den gamle elektrikeren ser ikke ut som en klassisk miljøverner, og er det heller ikke. Men han vil skape vekst og aktivitet, ved å gjøre Dardesheim til Tysklands fremste miljøby. Et biogassanlegg er under bygging, flere og flere tak blir dekket av solcelleanlegg. I barnehagen kan ungene følge med på hvor mye strøm panelet på taket produserer.

— Delegasjoner kommer fra Australia, India og Kina for å se. Det er moro, sier Künne.

Det neste store er et stort pumpekraftverk: Kraft fra vindmøllene skal brukes til å pumpe vann opp i en gammel og ubrukt dam fra DDR-tiden. Det skal gjøres når det blir brukt lite strøm ellers - som på natten. Når forbruket er høyest - og prisene best - skal vannet slippes ned gjennom turbinene og produsere vannkraft.

Ansetter lokale folk

— Vi hadde ikke peiling på hva dette var for noe, sier borgermester Künne om begynnelsen.

På Druiberg, som høyden med vindmøllene heter, var det bare stein og et forlatt sovjetisk radaranlegg. Berlinmuren var falt, det meste gikk utfor bakke. Statsbedrifter gikk over ende, folk flyttet vekk, arbeidsledighet og offentlig armod.

Så da vindmøllegründer og forretningsmann Heinrich Bartelt banket på og spurte om det gikk an å få sette opp noen vindmøller, så borgermesteren ingen grunn til å si nei. Særlig ikke når Bartelt ville betale en prosent av fortjenesten til byen. I fjor ble det 600.000 kroner i en ellers slunken kommunekasse. En tredel går til de frivillige organisasjonene: blåseorkesteret, mannskoret, brannkorpset.

Enda bedre er det at vindmølleselskapet har forpliktet seg til å ansette lokale folk til vedlikehold og drift.

— Det var ikke noe særlig det nei, sier vaktmester Nawroth om de 14 årene han var uten arbeid - selv om det på dager som i dag er det nokså surt å stelle grusveiene mellom de 29 vindmøllemastene.

«Staten er forrykt»

Hele anlegget er tyskprodusert. Tyske selskaper er i verdenstoppen både for sol- og vindteknologi, og eksporterer til alle verdenshjørner. Konsernet Solarworld har en børsverdi på over 80 milliarder kroner. Vindkraftbransjen sysselsetter i dag flere enn hele den tyske brunkullindustrien - tradisjonelt en viktig næring i mange deler av Tyskland.

Borgermester Künne håper på flere arbeidsplasser også til Dardesheim.

— Det var en del skepsis blant folk i begynnelsen. Men nå er den borte, sier han.

Det er ikke helt sant.

— Disse fordømte vindmøllene. De bråker som en motorvei. Og så stygge!

Heino Steinfeld (76) er nærmeste nabo til rådhuset. Han har ikke bodd her så lenge, men vendte tilbake til konens barndomshjem etter at DDR forsvant.

— Staten er forrykt. Regjeringen vil ikke ha atomkraft, enda det er billigst, sikrest og uten CO2, sier Steinfeld.

Solcellepanelene synes han «er bare avskyelige». Likevel har han leid ut hele låvetaket de neste 20 årene, til et solkraftfirma.

— Ja. Det var jo gode penger det, seier Steinfeld.

GORM K. GAARE / EUP- IMAGES