Loven, som trådte i kraft mandag 1. juni, er blant annet et resultat av EU-direktivet om urimelig handelspraksis, samt et generelt behov for fornying av reglene.

Telefonselgere kan ikke lenger jobbe i helgene, og det skal bli enklere å reservere seg mot oppringninger fra selgerne. I dag har 1,7 millioner nordmenn reservert seg mot telefonsalg, men mange opplever fortsatt å få uønskede oppringninger.

Telefonnummer kan nå legges inn i reservasjonsregisteret, i tillegg til fødselsnummer. Det innebærer at alle som deler én fasttelefonlinje blir reservert ved at telefonnummeret registreres.

Skriftlig bekreftelse

Barne— og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er spesielt fornøyd med det nye kravet om skriftlig bekreftelse ved telefonsalg.

– Vi hører om eldre mennesker som i god tro har takket ja til en hyggelig telefonselger. Nå kan ingen sende dem noe før de har gitt en skriftlig bekreftelse, en regel som verner spesielt om eldre mennesker, sier Huitfeldt til NTB.

I tillegg til ordningen om reservasjon mot uadressert reklame, kan den som vil nå også reservere seg mot gratisaviser. Ved å skrive «Nei takk til gratis aviser» med tusj på postkassa, gjør forbrukeren det ulovlig å få levert denne typer aviser i posten.

– Den nye loven er til fordel både for forbrukere og næringsdrivende. Man kan jo ikke drive markedsføring overfor dem som ikke ønsker det, sier Huitfeldt.

Tilgift tillatt

Hittil har det vært forbudt med såkalt tilgift, det vil si at man får noe med på kjøpet når man kjøper en vare eller tjeneste. Dette forbudet oppheves, og innebærer at det blir lov til å for eksempel gi bort en skuter på kjøpet når man selger en leilighet.

Det blir også lov å knytte omsetningen av en vare eller tjeneste opp mot veldedighet. Markedsføring av typen «Kjøp en plante hos oss, så gir vi ti kroner til Redd Barna», er dermed tillatt.

Beskyttelse av barn

Den norske praksisen med hensyn til reklame rettet mot barn har lenge vært streng, men først nå lovfestes forbudet mot direkte kjøpsoppfordringer til barn i et eget kapittel om særlig beskyttelse av barn.

– Forbrukerombudet får en helt annen myndighet til å håndheve denne loven. Markedet blir stadig mer internasjonalt, og behovet for strengere lovreguleringer øker. Regelverket skal generelt tolkes strengere enn ellers når barn er i målgruppen, sier barne- og likestillingsministeren.

Internasjonalt samarbeid

Reglene i deler av den nye loven vil være de samme i andre EØS-land, noe som kan gjøre regler for handel over landegrensene mer oversiktlig.

Ifølge forbrukerombud Bjørn Erik Thon er meningen at forbrukerombud i ulike land skal hjelpe hverandre med å håndheve loven.

– Hvis vi for eksempel får en henvendelse fra tyske myndigheter om at et norsk firma markedsfører seg ulovlig i Tyskland, blir det vår oppgave å ta det opp med det norske firmaet, sier Thon til NTB.

Sammen med Markedsrådet skal Forbrukerombudet fortsatt føre tilsyn med loven.

Hva mener du om lovendringene? Si din mening.

Holm, Morten