I Norge har studier av tvillinger lange tradisjoner, helt tilbake til tvillinger født i 1895. Nasjonalt tvillingregister driftes av Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og har som mål å bidra til forståelsen av årsaker til god eller dårlig helse, og årsaker til sykdom.

– Det er spennende og morsomt å arbeide med dette. Når det gjelder eneggede tvillinger, som har identisk arvemateriale, er det spesielt interessant å se på forskjellene. Ettersom de har de samme genene, vet vi at ulikheter i atferd, utseende eller helse må skyldes utenforliggende faktorer, sier lege og forsker Ragnhild Ørstavik ved FHI til NTB.

Veier tungt

Hun er ikke overrasket over alle likhetene mellom Mia og Alexandra. De har samme DNA, og arvematerialet veier tungt.

– Det er forsket en del på eneggede tvillinger som er vokst opp hver for seg. Noe av det man har påvist er at de, til tross for at de har vokst opp i helt ulike miljøer, kan være likere hverandre enn ikke-biologiske søsken de har vokst opp med. Da snakker vi ikke om det helt innlysende – utseende og høyde. Mange av dem viser overraskende likheter i atferden og reaksjonsmønsteret, for eksempel hvordan de holder en kopp, hvordan de ler, sier Ørstavik.

Samspill

Nesten alt ved en persons liv, bortsett fra valg av religion og hvilket språk man snakker, er påvirket av genene. Men selv om arvematerialet har svært mye å si for vår utvikling, betyr ikke det at vi bare kan slå armene ut og tro at livet er fullstendig forutbestemt av genene våre:

– At man er disponert for en tilstand, betyr ikke at man utvikler det. Du kan være disponert for høysnue, men du får ikke høysnue i Sahara. Disposisjonen er der, men skal det bli en ferdighet eller tilstand skjer det gjerne på grunn av bestemte miljøfaktorer, sier Ørstavik.