Utlendingsnemnden har avslått den tyrkiske kvinnens søknad om å få opphold i Norge. Nå ber staten henne om å forlate landet frivillig, eller blir hun sendt med tvang.

— En helt fortvilet situasjon. Vi er gift og vil leve sammen. Det får vi ikke lov til, sier Werner Nilsen, og tar et godt tak i armen på sin kone.

Gått i seks år

I seks år har saken til den tyrkiske kvinnen versert i ulike statlige organer. Forrige uke kom de endelige avslaget.

Utlendingsnemnden mener det ikke finnes noe grunnlag for å gi Gulcan opphold i Norge. At hun har giftet seg med en norsk mann er heller ingen grunn. Det mener nemnden Gulcan ikke burde gjort så lenge hun ikke hadde fått godkjent opphold, mener myndighetene.

— Nemnden mener at et ekteskap ikke er et medmenneskelig hensyn, og vil sende Gulcan hjem til Tyrkia. Der skal hun leve, overlatt til seg selv, i to år. Så kan hun søke om å bli gjenforent med sin norske mann. Bare å si noe sånt er helt utrolig, mener Ada Paulsen, som er bistandsadvokat for kvinnen.

- Ingen byrde

I dag bor ekteparet Nilsen i egen bolig på Askøy. Kvinnen mottar ikke en krone i sosialstøtte eller trygdeytelser. Hun blir forsørget av Werner, som har en alminnelig lønn.

— Jeg har ikke muligheter til å forsørge henne i Tyrkia. Min lønn strekker ikke til å betale dobbelt i husleie. I tillegg skal hun ha penger å leve for, sier Werner.

— Jeg velger å tenke positivt. At det fortsatt er en mulighet for at de kan komme til fornuft, sier han.

Gulcan skjønner norsk, men snakker lite. Ansiktet hennes forteller oss likevel om en dypt fortvilet kvinne. Den årelange kampen mot norske myndigheter har tæret på helsen. Flere ganger har hun endt på sykehus.

Nå slår Werners familie, naboer og venner ring rundt ekteparet.

Hjem til problemer

Søsteren Mona bor og har familie i Bergen. Hun har kjempet en tøff kamp for sin søster.

— Å sende henne hjem til landsbyen hvor vi kommer fra er det samme som å sende henne i døden. Hva tror du de vil gjøre med henne der? En muslimsk kvinne som er skilt?

Hun levner heller ikke søsteren særlig håp i en tyrkisk storby.

— Enslige kvinner er ikke mye verdt. Hun har ikke mulighet til å få seg jobb. Enslige kvinner blir drevet på gaten, sier søsteren Mona.

Advokat Paulsen mener Gulcans sak er kommet skjevt ut og at de innspill hun har gitt i saken ikke har blitt tatt med i vurderingen om oppholdstillatelse. Hun mener at vedtaket som nå er fattet bærer preg av å vare et av mange på samlebåndet.

— Teksten er helt generell og min klients situasjon er ikke drøftet. Det virker nesten som om de har brukt et standardskriv og bare skiftet ut navnet. Derfor har vi nå klaget på saksbehandlingsfeil, sier Paulsen.

Gulcan kom til Norge i 1998. Hun giftet seg da med en iraner, men dette ekteskapet havarerte etter kort tid. I 2001 traff hun Werner Nilsen. Da hadde hun alt fått avslag på søknad om arbeids- og oppholdstillatelse. For halvannet år siden giftet de to seg.

— Jeg tenkte ikke på at hun kunne bli sendt ut av landet da vi giftet oss. Det gjør jeg ikke nå heller. Vi håper at dette skal løse seg, sier Werner Nilsen.

KASTES UT: Werner og Gulcan Nilsen vil leve livet sammen. Det vil ikke den norske stat at de skal gjøre. Nå må Gulcan reise til Tyrkia i to år. Først da kan hun håpe på å få flytte hjem til ektemannen igjen. - Hjerterått. Hvor er medmenneskeligheten, spør advokat Ada Paulsen.<br/>Foto: TOR HØVIK