For 11 år siden tok Hydro initiativet til å få skrevet sin egen bedriftshistorie. Som et ledd i 100-årsmarkeringen ble det tre bind store verket presentert i går.

Historikere fra Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI har hatt frie tøyler og fri adgang til selskapets arkiver. Det har resultert i et verk Hydros generaldirektør, Eivind Reiten, sier han er stolt av.

Under presentasjonen sto særlig sto sider av selskapets virksomhet i fokus:

  • Selskapets handlinger under annen verdenskrig — særlig forholdet til tysk militærindustri under annen verdenskrig og bruken av slavearbeidere for å bygge lettmetallfabrikker.
  • Hydros rolle som bidragsyter til byggingen av industrinasjonen og velferdsstaten Norge.

En del av nazimaskinen

Nazistenes rustningsindustri visste å utnytte mulighetene det okkuperte Norge ga. Og Hydros ledelse inngikk et samarbeid som blant annet innebar oppbyggingen av to lettmetallfabrikker. Det var arbeidsintensivt og den tyske okkupasjonsmakten stilte mannskap til disposisjon, i den forstand at utenlandske krigsfanger i tusentall ble beordret til tvangsarbeid. Historiker Kjetil Gjølme Andersen, som har skrevet bindet som omhandler tidsrommet 1905 til 1945, sier at rundt 1500 krigsfanger og tvangsarbeidere var i Hydros tjeneste under krigen.

Ifølge Gjølme Andersen var Hydro ingen uvillig part i samarbeidet med tyske IG Farben og nazistenes luftvåpen, Luftwaffe, om selskapet Nordisk lettmetall.

Forkastelig, sier Reiten

Generaldirektør Eivind Reiten sier dette er en vanskelig og problematisk side ved Hydros historie, men han minner også om at datidens ledelse var under et meget kraftig press.

Einar Lie har skrevet om selskapets moderne historie frem til dagens situasjon med Hydro som internasjonal gigant på flere områder. Han la i går mye vekt på Hydros ansvarlige rolle opp gjennom historien. Lie pekte på at Hydro etter årtusenskiftet har endret strategi, og at eiernes interesser nå står sterkere i fokus enn de samfunnsbyggende og støttende interesser.