Bølger fra ferger og et stort antall turistbåter vasker ut murer i den gamle postveien fra 1600-tallet og langs landbruksjord ved fjorden. Den 17 kilometer lange Nærøyfjorden er en del av verneområdene i Vestlandske fjordlandskap, som i 2005 ble tatt inn på Unescos verdensarvliste.

Kulturlandskapet langs fjorden er en viktig del av turistproduktet i området.

— Det er ikke god butikk å ødelegge det en skal selge, skriver Statens naturoppsyn i en rapport fra i fjor høst.

Nå har Nærøyfjorden verneområdestyre innkalt både fergeselskaper og andre turistbedrifter til et møte i Aurland 4. mars for å drøfte løsninger.

Økt trafikk

I rapporten fra november 2014 skriver Statens naturoppsyn Aurland at det er sannsynlig at bølger fra skip er en viktig årsak til erosjonsproblemene i strandsonen. Vær og vind kan ha betydning, men alle informanter gir uttrykk for en klar sammenheng mellom økt skipstrafikk og økt erosjon, blir det påpekt i rapporten.

Oppmerksomheten blir særlig rettet mot passasjerbåtene som går i skytteltrafikk mellom Flåm og Gudvangen. Disse båtene har en skrogform som velter opp mye sjø og lager store bølger sammenlignet med andre typer båter som trafikkerer fjorden.

Bryter fartsgrensen

Da Nærøyfjorden landskapsvernområde ble opprettet i 2002, ble det på en strekning i den trangeste del av fjorden satt en fartsgrense på 8 knop for skip over 30 fot. Hensikten var særlig å beskytte den gamle postveien i strandsonen mellom Styvi og Bleiklindi.

Noen båter bryter fartsgrensen, blir det fastslått i rapporten.

Murer som er blitt ødelagt av erosjon, er de siste årene delvis bygd opp igjen som en del av vedlikeholdet av verdensarvområdet. Men behovet for restaurering er fortsatt stort flere steder langs fjorden, påpeker Statens naturoppsyn.

Miljøkrav

Ett mulig tiltak er å forlenge sonen med fartsbegrensning, foreslås det i rapporten.

Et annet tiltak kan være å sette krav om skrogform og andre spesielle miljøkrav til båter som skal gå i fast trafikk på fjorden. Færre og større skip i stedet for mange små kan være en mulig løsning - i tillegg til bevisstgjøring av aktører og holdningsskapende arbeid, heter det i rapporten.