– Turisme. Prins Leka 2 smatter diskré på ordet, og lar det gli rundt i munnen som en slurk av nasjonaldrikken Raki Skrapari. Den 25 år gamle arvingen til en trone han aldri vil få, nagler blikket i et sebraskinn som galopperer dødt over veggen. På den røde løperen i gangen vokter en søvnig bokserhund de gamle thailandske kongesverdene som pryder veggen. Prinsen forsøker å påvirke landets utvikling gjennom jobb i utenriksdepartementet.

– Albania har dessverre et frynsete rykte: Banditter, mafia, drap, blodhevn. Men vi er vennlige mennesker, som aldri vil finne på å angripe turister. Har du sett de fantastiske strendene, spør Eriom Thomai, engasjert utbygger av ferieleiligheter langs Albanias 316 kilometer lange kyststripe.

En besettelse

– Here comes the sun, nynner Kjell Høibraaten. Fra 11. etasje i Sky Tower har nordmannen utsikt over gatene i Tirana sentrum. Forretningsmannen og forfatteren, den gamle AKP-er, flyttet i 1993 til det som hans politiske kamerater på 1970-tallet hyllet som «kommunismens fyrtårn». I over fire tiår styrte diktatoren Enhver Hoxha landet med jernhånd.

Arbeidsledigheten er fremdeles skyhøy og rundt 25 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

– Albania kan bli en besettelse. Kulturen er spennende, men utfordrende. Historien er sterkt tilstedeværende. Jeg er blitt glad i menneskene. Men Albania er ikke reisemålet for ungdommer som vil feste på diskoteker. Dette er stedet for dem som vil oppleve et annerledes land, sier Høibraaten til Stavanger Aftenblad.

Kom før masseturismen ødelegger idyllen. Den som lever i troen om at Albania er et grått spøkelse, bør snarest sette kursen mot landet som ikke er større enn Hedmark fylke, i underkant av 29.000 kvadratkilometer.

Dra før kapitalsterke turisthorder marsjerer inn i de trange gatene i fjellandsbyene, okkuperer de øde, hvite sandstrendene langs den albanske Rivieraen, beundrer de vakre ikonene i en gammel kirke, vandrer i museumsbyene Berat og Gjirokastër, besøker amfiteateret i havnebyen Durrës, der utgravingen er stoppet fordi det bor mennesker på toppen av ruinene, trasker i snødekte fjell, stopper opp ved idylliske fiskelandsbyer hvor Julius Cæsar kom, så og vant.

Naiv Norske marxist-leninister kom i sin tid oppglødd hjem fra Albania.

– Hvor naiv er det lov til å være, spør Kjell Høibraaten. Ingen nordmann kjenner albanerne, deres historie og kultur bedre enn ham. Han har skrevet romanen «Brent», som nylig er gitt ut på albansk, og over boksidene strør han raust med kunnskaper om landet.

– Mine partifeller skrøt av hvor fantastisk Albania var. Trolig snakket de aldri med en vanlig albaner, bare toppene i kommunistpartiet. Straffen for å snakke med fremmede på gaten var syv års fengsel, understreker han.

De ligger på rekke og rad, spredt ut over jordene der kyr beiter inni frodige hager, langs veiene, oppå en fjellknaus. 700.000 sementbunkere ble bygget som et forsvar mot angrep fra kapitalstater. Nå forfalne minner fra en paranoid verden.

Gjestfrie Gjestfriheten er større enn i de fleste andre europeiske land. Det er helt uakseptabelt i det albanske samfunnet å ikke møte enn vilt fremmed med dyp respekt og varm gjestfrihet. I perioden 2000 til 2006 ble ingen turister utsatt for vold. Det betyr ikke at landet er fritt for kriminalitet, men den rammer sjelden turister.

Også president George W. Bush følte seg så trygg i hovedstaden Tirana at han gikk inn i folkemassen uten sikkerhetsvakter. Riktignok ble han frastjålet klokken, men fikk som trøst en gate oppkalt etter seg.

– Vi har like mange turistattraksjoner som Montenegro og Hellas. Idyllene ligger der, men myndighetene bruker ikke nok penger til å markedsføre dem, sier eiendomsutvikleren Eriom Thomai. Han selger ferieboliger på stranden fra 550 til 1000 euro kvadratmeteren.

Verdensbanken har startet en storstilt økonomisk satsing på Rivieraen: Hundretalls millioner kroner skal sprøytes inn i villaer, hoteller, leiligheter og en formidabel forbedring av veinettet.

– Jeg er optimist, gjentar prins Leka 2.

– Kongefamilien skal støtte folket i å skape en moderne nasjon som vil bli et attraktivt reisemål.

Korrupte? Ruzhdi Zeko lytter ikke til kongelige eller politikere. Han har mistet troen på dem. – Korrupte, fnyser han.

Han støtter øksen til hoggestabben og ser utover de dystre husene i Gjirokastër. Han eier ett av de vakreste husene i Albania, men frykter at dersom ikke myndighetene bevilger penger, vil den 200 år gamle bygningen forfalle enda mer.

– Jeg kommer fra en av landets rikeste familier, men se på meg nå.

Han lar blikket gli ned langs den slitte ulljakken, den gamle treningsbuksen og de hullete tøflene. 78-åringen fikk økonomisk støtte fra en engelsk stiftelse til restaureringen, men pengene rakk knapt til å reparere de verste skadene.

– Huset er min skatt. Det er alt jeg har. Jeg vil heller dø fattig enn å selge det.

Men hvorfor bekymre seg? Vil du komme inn og få en kopp te?

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende

Reiselysten? Del tine tips og erfaringer her!

RIVIERAEN: På de temmelig folketomme strendene ligger sementbunkerne som soppformede minnesmerker over diktatorens redsel for angrep fra imperialistiske kapitaliststater. Noen har satt farge på fortiden.

Finn E. Våga
Finn E. Våga
Finn E. Våga
Finn E. Våga
Finn E. Våga