For det står skralt til i Bergen. Se på Ytrebygda, bydelen med Bergens største befolkningstilvekst. Der er det bare ett eneste returpunkt for plastavfall, nemlig på Søreide. På Fanatorget, med mye større folketetthet; – ingenting.

Så viser da også statistikken at innsamlet plast i Bergen i 2004 ikke kom opp i mer enn 0,3 kg pr. innbygger. I områdene Nordhordland/Gulen og Voss/Hardanger er mengden plast som blir innsamlet pr. innbygger over det 10-doble.

Innsamlingsordningene kan riktignok ikke sammenliknes direkte. Og det kommer også litt an på hva som faktisk skjer med plasten etterpå. Men likevel:

– Dette er altfor svakt i Bergen, skjeller lederen for Naturvernforbundet Hordaland, John Martin Jacobsen. – I Bergen satses det minimalt på at innbyggerne skal materialgjenvinne plast. Med så få returpunkter, foretrekker de aller fleste å levere all plasten som restavfall, som så blir brent. Dersom vi kunne forbedre dette vesentlig, og samtidig få til nye ordninger for matavfall, for eks. et biogassanlegg, så ville behovet for et nytt forbrenningsanlegg i Rådalen bli vesentlig mindre, argumenterer Jacobsen.

Vil 20-doble

– Vi er ikke fornøyd med dette, medgir informasjonssjef Kjersti Kildahl i Bergen interkommunale renovasjonsselskap, BIR. – Men vi har som mål å mer enn 10-doble innsamlingen av plast til 2008. Da vil vi komme opp i 4 kg innsamlet plast pr. innbygger. I løpet av 2006 skal vi planlegge hvordan det skal skje i praksis. Men det er én viktig forutsetning for en slik ordning. Det er at emballasjeprodusentene dekker kostnadene, sier Kildahl.

Byråd for miljø og byutvikling i Bergen, Lisbeth Iversen, er ikke fornøyd med det heller.

– Jeg synes vi burde sette oss som mål minst 20-doble innsamlingen av plast. I hvert fall vil vi nå sammen med BiR gå grundig gjennom dette og få et skikkelig overblikk over hele potensialet, sier Iversen til BT.

Oljen varer lenger

– Men nå har vi jo forbrenningsanlegget i Rådalen. Hvorfor kan vi ikke fortsette som nå, å levere all plasten i restavfallet, slik at det brennes. Da oppnår vi jo energigjenvinning og fjernvarme?

– Det er riktig. Men samtidig må vi huske på at plast lages av olje, som er et såkalt ikke-fornybart råstoff. Hvis vi leverer plast til materialgjenvinning i stedet for å brenne det, får vi oljen til å vare lenger. Så det er mye fornuft i å gjenvinne plast. Det er likevel ikke til å unngå at en god del innsamlet husholdningsplast går til forbrenning. Men det er forskjell på om plast brukes til energigjenvinning eller ender på deponi, sier Kjersti Kildahl.

– Hvis dere klarer å 10-doble materialgjenvinningen av plast, hvordan ville det virke inn på behovet for et nytt forbrenningsanlegg i Rådalen?

– Veldig lite. Avfallsmengden som brennes nå i Rådalen ligger på omtrent 112.000 tonn. Det er vanskelig å beregne hvor mye av dette som er plast, men vi anslår mengden å ligge fra 3000 opp til 6000 tonn. Og restavfallsmengdene ellers bare fortsetter å øke.

– Vi henter

– Hva vil dere gjøre for å få bergenserne til å levere 10 eller 20 ganger så mye plast til materialgjenvinning?

– All erfaring har lært oss at tilgjengelighet til returpunkt er viktig. Desto flere returpunkter, desto mer samles inn. Så vi vil se på hvordan dette kan bygges ut. Men det som virker aller best, er naturligvis en ordning der vi henter plastavfallet hjemme hos hver enkelt. Det kan skje enten ved at vi leverer ut egne beholdere for plastavfall, eller at vi leverer ut sekker spesielt beregnet for levering av plastavfall. Det er viktig at vi legger opp til en ordning som folk føler at de kan ha tillit til. I løpet av dette året vil vi ha planlagt hvordan vi skal gjøre det, sier Kildahl.

NYTTIG RÅSTOFF: Plastavfall som er rent, bør gjenvinnes og brukes til nye produkter i stedet for å gå til forbrenning, mener John Martin Jacobsen, som leder i Naturvernforbundet Hordaland.
KNUT STRAND