Kirkeminister Trond Giske (Ap) får mandag morgen den brede analysen av høringsrunden på sitt bord.

Den første analysen, som ble lagt fram i januar, tok for seg alt i stoffet som lot seg telle på en meningsfull måte – i hovedsak spørreskjemaene som fulgte med i høringsrunden. Del to dreier seg om en sammenfatning av de argumentene og resonnementene som høringsinstansene har brukt.

Analyse av argumenter

– Vi har tatt den kvantitative rapporten og supplert med nye instanser, for å gjøre den bredere og dypere. Vi prøver å vise hvordan folk argumenter, sier forskningssjef Hans Stifoss-Hanssen i Stiftelsen Kirkeforskning, som står for analysen.

– Og mens den forrige gjennomgangen var preget av grunnplansrespondenter, får vi nå en rapport mer preget av instanser regionalt og nasjonalt, altså høyere opp i hierarkiet, sier Stifoss-Hanssen til NTB.

Det er nemlig disse instansene som står for det meste av teksten som er skrevet i høringsrunden.

Avanserte resonnementer

– De har gitt uttrykk for sine oppfatninger gjennom velskrevne tekster med avanserte resonnementer, og i liten grad lent seg på spørreskjemaet, sier forskningssjefen.

Den første analysen viste at 57 prosent av kommunene og de lokalkirkelige rådene som har deltatt i høringen, ønsker å videreføre statskirkeordningen.

– Men når man beveger seg fra grunnplanet og oppover i systemet, så er støtten til å videreføre statskirken lavere. Vi hadde denne tendensen med i den forrige rapporten, og det er ingenting ved den nye rapporten som rokker ved det, sier Stifoss-Hanssen.

Spriker

Del to av analysen fungerer som en oppsummering av de argumentene som er blitt framført i debatten så langt, men Stifoss-Hanssen er usikker på om denne oppsummeringen bringer et kompromiss eller konklusjon på debatten noe nærmere.

– Uttalelsene spriker og sånn sett ligger det i sakens natur at det ikke går an å trekke en konklusjon. Man kan bli innmari klok av materialet, men det blir ikke noe lettere å ta en avgjørelse, sier han.

Samtidig ser han mange spennende paradokser i materialet. For eksempel er begreper som religionsfrihet og menneskerettigheter hyppig brukt som argumenter både for og mot en videre statskirkeordning.

– Folk som er enige bygger sine konklusjoner på forskjellig grunnlag, fastslår han.

Den omfattende høringsrunden, som er tilgjengelig på internett, er unik i norsk sammenheng, Stiftelsen Kirkeforskning vil derfor fortsette å forske på det omfattende materialet.

– Det er et stort og veldig interessant material. Jeg tror ikke det har eksistert noe større høringsmateriale, eller samfunnsrelevant material, i norsk historie, sier Stifoss-Hanssen.