• Trygdetallene er så høye at smertegrensen snart er nådd. Blir de høyere kan det åpne for populistiske protestbevegelser. Det kan ramme de som virkelig trenger ytelsen, advarer økonomiprofessor Rolf Jens Brunstad.

— Det er så mange trygdede at det kan være farlig for hele velferdsstaten, sier Rolf Jens Brunstad, som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

AFP gir russetid

— Spesielt hvis det brer seg en oppfatning av at det bak tallene skjuler seg forhold som ikke er begrunnet i reelle behov. Ta for eksempel avtalefestet pensjon (AFP). Hvis man opplever at ordningen fungerer slik at noen sniker seg unna på bekostning av dem som er i jobb, er det farlig. En AFP-pensjonist kan fyke rundt på golfbanen i en alder av 62 år. Noen AFP-pensjonister får en ekstra russetid i andre enden av livsløpet. Det kan føre til en misstemning og misnøye, samtidig som vi utvilsomt har mange som er slitne og som virkelig trenger ytelsen etter et langt og tungt arbeidsliv, sier Brunstad.

Protester mot skattenivå

— Et samfunn med for mange trygdede vil bety behov for høyere skattenivå, og det er åpenbare grenser for hvor høyt skattenivå man kan ha før det slår ut i protester som danner grunnlag for populistiske protestbevegelser. Jeg tror ikke det vil finnes vilje i befolkningen til å betale en stadig høyere regning, og da vil gjennomsnittsytelsen gå ned. For dem som trenger og virkelig er avhengig av ytelsene vil ikke det være bra. Blir ytelsene redusert, vil det ramme alle.

— Jeg tror ikke en stort større andel av brutto nasjonalprodukt kan overføres til trygdede enn i dag. Kanskje litt, men ikke en vesentlig økning utover dagens andel. Hvis andelen av trygdede i befolkningen øker ukontrollert, vil det politiske presset dermed føre til at ytelsene blir redusert, tror Brunstad.

Forsørgelsesbyrden øker

Han mener tallene som viser hvor mange som er i jobb per trygdet er interessante. På nasjonsnivå er det 1,8 personer i jobb for hver trygdet. I en by som Notodden er tallet 1,2.

— Det forteller hvor mange som på sett og vis ligger resten av befolkningen til byrde. Tallene viser også at byrden for befolkningen i arbeid vokser i åpenbare fraflyttingsområder.

— På Notodden har det vært en katastrofal utvikling etter at store industrilokomotiv brått la ned virksomheten. Slike brå nedleggelser er særdeles lite gunstig for et lokalsamfunn.

Samtidig er halvparten av de trygdede alderspensjonister. Det er et tall som vil øke kraftig i årene fremover på grunn av den demografiske utviklingen. Tallene gir oss et varsku om at vi har en stor og vil få en enda større forsørgelsesbyrde, og den vil bli vesentlig større hvis man ikke gjør noe.

Han tror ikke kompromisset i Stortinget om pensjonsreformen løser problemene fordi det vannet ut forslagene til pensjonskommisjonen.

— Jeg vil understreke at pensjonsforliket, og endringen som for eksempel kan innebære en høyere pensjonsalder, ikke hjelper hvis arbeidstakerne i stedet blir overført til uføretrygd. Vi må også forhindre utstøting fra arbeidslivet.

— Det skjuler seg mye arbeidsledighet bak ytelser som uføretrygd, attføring og rehabilitering. Eldre undersøkelser viser at andelen uføretrygdede er klart høyere der arbeidsmarkedet er lite differensiert og arbeidsledigheten høy. Det er ingen grunn til å tro at dette har endret seg, sier Rolf Jens Brunstad.

<b>SMERTEGRENSE: </b>Økonomiprofessor Rolf Jens Brunstad tror ikke det er mulig for Norge å bruke en større andel av pengekassen på trygdeytelser. Det kan true både velferdssystemet og ytelsene til dem som virkelig trenger støtten.<br/>FOTO: TOR HØVIK