• Vest-Sahara. Jan Egeland svarer spontant da BT spør ham om hvilket område der det haster mest med å finne en varig fredelig løsning.

Nyutnevnt som spesialrådgiver i konfliktløsning for FNs generalsekretær Ban Ki-Moon holdt FNs tidligere visegeneralsekretær Jan Egeland i går kveld årets Chr. Michelsens forelesning. Før det møtte han Bergens Tidende til samtale.

Ba om hjelp

— Ikke før var utnevnelsen et faktum, så fikk jeg en henvendelse fra sjefen for FNs misjon i Vest-Sahara om å komme og hjelpe. Det er en konflikt som blekner sammenliknet med Kongo og Irak, men når verden har latt befolkningen råtne i tretti år, så fortjener den en løsning.

Egeland er tilhenger av direkte tale. Men han krever å bli trodd når han sier at han går til den nye jobben med ydmykhet. Fallhøyden kan være stor om man ikke er villig til å si tingene slik de er.

— Nettopp det gjorde at du ertet på deg USAs president George W. Bush og store deler av høyresiden i amerikansk politikk?

— Journalistene var heller ikke vant med direkte tale fra embetsmenn. Og det jeg sa om den rike verdens manglende innsats under tsunamikatastrofen i sørøst-Asia ble utlagt som kritikk av USA. Heldigvis ble misforståelsen rettet opp. Men det var ubehagelig mens det sto på. Jeg ble truet på livet og måtte i en periode ha livvakt, forteller Egeland.

«Verdens samvittighet»

Han liker ikke at han er blitt utropt til verden samvittighet i forbindelse med sin direkte tale både i forbindelse med tsunamien og katastrofen i Darfur i Sudan.

— Jeg ser ikke på meg selv som spesielt moralsk og edel. Jeg er mer imponert over det arbeidet pleiere på sykehjem utfører enn meg selv. Men jeg har hatt stor innflytelse og muligheter til å ta i bruk en talerstol få har muligheter til. Jeg har kunnet fortelle verden noen pauli ord fra Sikkerhetsrådets talerstol.

— Ikke alle kolleger har gjort det?

— Jeg innså etter hvert at grunnen til deres forsiktighet var at de hadde ikke noe å reise hjem til. De kunne ikke ta belastningen med å synge ut.

For fremtiden

Jan Egeland er opptatt av at FN må endres til å bli en organisasjon for fremtiden.

— Det er ikke lenger seierherrene fra andre verdenskrig som er de viktigste landene i verden. De er nødvendigvis ikke de rette til å spille hovedrollen i Sikkerhetsrådet i dag. Men det er ikke til å komme forbi at Sikkerhetsrådets medlemmer er mestre i å finne utsettelser for reformer. Og det er ikke lettere å reformere FN når medlemstallet er øket fra femti til 200.

— Hva skal til for å modernisere FN?

— Vi må anerkjenne og ansvarliggjøre land som Kina og India. Det nytter ikke på den ene siden å behandle dem som u-land den ene dagen, og det neste si at de er regnet med i viktige overlegninger. Og det nytter ikke å holde et land som Japan utenfor når landet er en av de viktigste bidragsyterne til den humanitære innsatsen.

Fra Norge

Jan Egeland skal ha Norge - «det beste land i verden å bo i» - som base i sitt nye internasjonale virke.

Noen stor organisasjon er det ikke snakk om å bygge opp, men i samarbeid med Det norske Flyktningeråd kan det bli aktuelt å lage en kjerne av spesialister på fred og forsoning som er klare til å rykke ut på kort varsel for å bistå i fredsforhandlinger.

Allerede mandag drar han til FN-hovedkvarteret i New York for å drøfte rammene for sitt nye virke.

Han ville ikke vært de siste 3 1/2 årene foruten. Men er glad for å ha kommet fra det med livet i god behold. Etter besøk i tre krigssoner i løpet av fem dager gjør man seg sine tanker.

— Jeg grep meg i å tenke på det da jeg satt på flyet hjem etter at jobben var ferdig 14. desember i fjor. - Jeg er ute av det i live.

FORNYELSE: - Vi må anerkjenne og ansvarliggjøre land som Kina og India, for å fornye FN, sier Jan Egeland, nyutnevnt spesialrådgiver i konfliktløsning for FNs generalsekretær. FOTO: HELGE SKODVIN
Skodvin, Helge