Resultatet av for høye utslipp av nitrogen og andre næringssalter er overgjødsling, eller såkalt eutrofiering. I sin ytterste konsekvens forårsaker prosessen råtne vannmasser, fiskedød og døde bunnområder, noe som har skjedd blant annet i Indre Oslofjord.

Ingen av de åtte landene i Nordsjøsamarbeidet har klart å oppfylle målsettingen fra ministerkonferansen i 1987 om å redusere nitrogen-forurensningen til sårbare kystfarvann med femti prosent. Når miljøvernministrene fra Nordsjølandene samles i Bergen i mars, er den nedslående konklusjonen at de fortsatt står langt fra målet. Opplysningene fremkommer i en rapport om miljøtilstanden i Nordsjøen som snart blir offentliggjort.

Landbruket synder

Landbruket utpekes som den største synderen når det gjelder menneskeskapte nitrogenutslipp til Nordsjøbassenget totalt sett. Allerede i 1987 fastslo Nordsjølandene at jordbrukspolitikken måtte justeres for å stanse den miljøskadelige avrenningen til elver, fjorder og hav. Men resultatet står på ingen måte i forhold til ambisjonene. Intensivering av jordbruket med økt bruk av kunstgjødsel og større antall dyr per bruk fører til økt avrenning av næringssalter.

I Norge fremheves særlig kysten fra svenskegrensen til Lindesnes som problemområde. Langs Vestlandskysten er oppdrettsnæringen en av hovedkildene for tilførsel av næringssalter. Havbruk står for 44 prosent av de samlede nitrogenutslippene langs kysten fra Lindesnes og nordover, ifølge rapporten.

Oppdrett stor kilde

Nitrogen-tilførselen stammer særlig fra fôringen av oppdrettsfisk. Selv om det er lagt ned mye arbeid for å forbedre rutinene, øker utslippene fordi totalproduksjonen vokser. Ifølge SFT er det tegn på at enkelte fjorder er i ferd med å bli overgjødslet.

Et lite oppdrettsanlegg som produserer 500 tonn laks, slipper ut like mye næringssalter som en by med 5000-7500 innbyggere, ifølge Statens forurensningstilsyn (SFT).

I Norge er kommunale avløp fra husstander i tettbygde områder fortsatt en viktig forurensningskilde, i tillegg til jordbruket. Industrien i Nordsjølandene har derimot skjerpet seg kraftig. I Norge har bedrifter som ikke er tilkoblet kommunale renseanlegg, selv redusert nitrogenutslippene med hele 73 prosent fra 1985 til år 2000.

Hastverk

Norge og de andre kystnasjonene begynner også å få alvorlig hastverk med å innfri andre forpliktelser. Innen år 2010 skal det ikke forekomme overgjødsling i marine miljøer, ifølge en strategi utarbeidet av OSPAR, kommisjonen for beskyttelse av havmiljøet i Nordøst-Atlanteren. Et omfattende oppryddingsarbeid må i så fall gjennomføres. I Norge ble det i år 2000 sluppet ut om lag 26.500 tonn nitrogen til hav og sjø.

Norge har redusert nitrogen-utslippene med 32 prosent fra 1985-nivå til år 2000. Bare Belgia og Sveits kommer dårligere ut. Sveits er med i Nordsjøsamarbeidet fordi landet har en elv med utløp i Nordsjøbassenget. «Best» i klassen er Nederland, Danmark og Sverige, men heller ikke disse nasjonene har nådd målet om utslipps-halvering.

Men det finnes lyspunkter. Norge er ett av flere Nordsjøland som har nådd målet om halvering av fosfat-utslippene sammenlignet med 1985-nivå.

Rapporten er utarbeidet av CONSSO, en internasjonal embetsmannsgruppe til Nordsjøkonferansen i Bergen i mars.