— Så snart forbrukerne på det europeiske markedet blir klar over dyrevernproblemene i oppdrettsnæringen, kan Norge få et stort økonomisk problem. Vi er rede til å kontakte våre samarbeidspartnere i Europa hvis ikke oppdrettsnæringen griper fatt i problemene snart, sier juridisk rådgiver Live Kleveland Karlsrud i Dyrevernalliansen til BT.

Hun medgir at det ligger en trussel i utsagnet, men hevder norsk oppdrettsnæring har seg selv å takke dersom dyrevernerne tar i bruk dette virkemiddelet som kan skade renommeet til norsk oppdrettsfisk på de utenlandske markedene.

Anklagene

I en rapport fastslår paraplyorganisasjonen for en rekke norske dyreverngrupper blant annet at oppdrettsfisk er utsatt for produksjonsrelaterte lidelser:

  • Blindhet og svaksynthet
  • Sammenvoksninger mellom organer i buken, hjertet ligger delvis opp ned
  • Ulike deformiteter i ytre organer, for eksempel mopsehode, det vil si at munnen ikke kan lukkes skikkelig fordi underkjeven er bøyd nedover
  • Betennelser i bukspyttkjertelen og såkalte «vinterår» som kan arte seg som store kjøttsår på fiskens kropp

— Oppdrettsnæringen har ikke fokusert nok på etisk dyrehold. Nå skal den få en sjanse til å skjerpe seg før vi eventuelt sprer informasjon til resten av Europa, sier Kleveland Karlsrud.

«Føler smerte»

Halvparten av befolkningen mener kravene til dyrevern for oppdrettsfisk bør være minst like strenge som for husdyr. Det viser en fersk undersøkelse Norsk Statistikk har utført for Dyrevernalliansen. 11 prosent mener at fisk bør ha dårligere vern, mens hele 39 prosent ikke har gjort seg opp noen mening.

Selv mener Kleveland Karlsrud at nyere forskning peker i retning av at også fisk har evnen til å føle smerte.

— Uansett må all tvil komme fisken til gode. Det bør være et overordnet prinsipp også for oppdrettsnæringen, sier hun.

Dyrevern-talskvinnen kritiserer også dagens utbredte praksis med CO2-bedøving av oppdrettsfisken før slakting. - Det tar ofte flere minutter før bedøvelsesvirkningen inntrer. Det er grunn til å anta at fiskene får kvelningsfornemmelser. Man kan jo bare tenke seg reaksjonene hvis det var kyr som vred seg på samme måte, sier Live Kleveland Karlsrud.

— Men er ikke dette å trekke sammenlikningen vel langt?

— Nei, fisken har også evne til å lide. Årsaken til at vi godtar mer dyreplageri mot fisk, er dens lave status. Vi betrakter det som mindre alvorlig å påføre dem smerte, mener Kleveland Karlsrud. Hun varsler at dyrevernerne kommer til å følge oppdrettsnæringen med argusøyne i tiden som kommer.

- Tar etikkhensyn

Administrativ nestleder Knut A. Hjelt i oppdretternes interesseorganisasjon FHL Havbruk vil ikke kommentere Dyrevernalliansens trussel om å spre informasjon om tilstanden for norsk oppdrettsfisk ut i Europa.

— Men enhver oppdretter som ikke har fokus på dyreetikk vil før eller siden merke det på egen bunnlinje. I den grad forbrukerne ikke legger etisk forsvarlig produksjon inn i kvalitetsbegrepet, kan jeg forsikre at våre produsenter gjør det, sier Hjelt.

— Dyrevernalliansen peker på en rekke produksjonsrelaterte lidelser for fisken?

— Det finnes lidelser som kan knyttes til produksjonen, og vi arbeider for å redusere disse problemene. På den annen side har vi høy overlevelsesgrad i yngelproduksjonen, noe som betyr at vi drar med oss fisk som ville bukket under om de hadde levd under naturlige forhold i sjøen. Dessuten kan for eksempel sammenvoksninger av organer være en effekt av vaksinasjon. Da blir det en avveining mellom å påføre noen fisk mulige lidelser eller ikke å vaksinere dem mot sykdommer i det hele tatt, sier Hjelt.

GLAD LAKS? I kummene på Høyteknologisenteret svømmer tusenvis av laks som brukes i vitenskapelige forsøk. Nå skal forskere utvikle metoder som vil redusere antallet fisk som må avlives i forbindelse med forsøk.<p/>FOTO: TOR HØVIK