• Bondevik står fast på alle løfter i Sem-erklæringen. Innen 2005 skal det brukes 60 milliarder oljekroner på løftene — inklusive 31,5 milliarder i skatte- og avgiftslette.
  • Statsministeren regner med at EU utvides med 10 nasjoner i 2004. Han regner med ny EU-debatt i Norge når «vi har sett hvordan det nye, utvidede EU fungerer».

Statsministerens uttalelser til Bergens Tidende om frykt for å få ansvaret for en galopperende økonomi med påfølgende renteøkning, kan ikke forstås på annen måte enn at han er rede til å stille kabinettspørsmål - og slik ta sjansen på at regjeringen må gå av allerede i høst. Men det er på ingen måte en knekt statsminister som møter Bergens Tidende til ettårsintervju - trass i elendige meningsmålinger for alle tre regjeringspartier. Til helgen feirer regjeringen sitt første år ved makten. Men lett er det ikke å være hyrde for en flokk steinrike nordmenn.

Tung svartmaling

— Jeg synes det er tungt når det tegnes et bilde av statsbudsjettet som «nesten katastrofalt». Uansett regjering og statsbudsjett kommer det straks en rekke grupper på banen som aldri blir fornøyd. Når alle disse gruppenes klager legges sammen, ser bildet nesten helsvart ut. Det er fullstendig usant og jeg tror vi trenger en debatt om det. Selv om jeg håper det blir lenge til, så har jeg bestemt meg for å være mer nyansert når jeg igjen kommer i opposisjon på Stortinget, sier Bondevik.

Han påpeker at bevilgningene til alle viktige utgiftsområder innen helse og omsorg er doblet eller tredoblet de siste årene.

— Det er virkeligheten for velferds-Norge - ikke svartmalingen vi har fått nå, sier han og legger til at økningen av egenbetalingen på Folketrygdens frikort maksimalt betyr 40 kroner mer i måneden for dem som «rammes».

Løfter for 60 milliarder

— Da regjeringsplattformen, kalt Sem-erklæringen, ble lagt frem lovte dere skatte- og avgiftslettelser på 31,5 milliarder kroner, i tillegg til andre løfter verdt rundt 30 milliarder kroner. Står alle løfter fast?

— Jeg er ikke innstilt på å avlyse noen løfter fra Sem nå. Nå har vi brukt ett år. Regnskapet skal gjøres opp etter fire år. På noen områder har vi kommet kort og på andre områder langt, men alt i alt har vi tatt veldig mange steg i retning av å oppfylle Sem-løftene.

— Så det står fast at det skal brukes 60 oljemilliarder på Sem-løftene innen 2005?

— Ja, det står fast, sier Bondevik.

— For ett år siden sa flere representanter for regjeringspartiene at en rentenedgang på 1,5 til 2 prosent i løpet av året var realistisk. Hva gikk galt?

— Vi skulle ønsket at renten var lavere, men selv har jeg aldri tallfestet en mulig rentenedgang. Den siste renteoppgangen var begrunnet i det dyre lønnsoppgjøret, og derfor legger vi stor vekt på å få gjennomført et inntektspolitisk samarbeid til neste år. Rentesituasjonen er også hovedårsaken til at vi fremmet et stramt budsjett.

Renten er for høy

— Men renten er fortsatt for høy?

— Det er det ingen tvil om og det er en åpenbar grunn til at regjeringspartiene sliter.

— Håper du på en rentenedgang nå?

— Vi har levert vårt bidrag gjennom statsbudsjettet, men det er ikke regjeringen som bestemmer rentenivået. Det gjør Norges Bank, sier han.

— En prosents rentenedgang betyr 800 millioner kroner for kommunene, og for en familie med 1,5 millioner kroner i lån betyr det cirka 1000 kroner i reduserte utgifter i måneden. Det er langt mer enn det vi kritiseres for av kutt i budsjettet. Derfor er stramheten meget viktig, sier Bondevik.

Statsminister Bondevik kom med en utilslørt advarsel i trontaledebatten i forrige uke. Han varslet at det ikke er aktuelt å være med på en løssluppen bruk av oljepenger og slik risikere ansvaret for en renteoppgang. «Da setter jeg heller foten ned. Det har jeg gjort før,» sa han.

Mener alvor med trusselen

— Hva mener du med å sette foten ned?

— Jeg mente det jeg sa, men vil ikke si noe mer, annet enn at det er uttrykk for at jeg mener alvor, sier Bondevik.

— Det kan vel ikke bety noe annet enn at du stiller kabinettspørsmål hvis alternativet er bruk av mer oljepenger?

— Et kabinettspørsmål stilles aldri gjennom et intervju i en avis, sier han.

— Hvordan vurderer du situasjonen før budsjettforhandlingene starter på Stortinget?

— Som flokete. Jeg synes det er flokete fordi kravene, som er fremmet gjennom media, vil føre til en renteøkning og det vil vi ikke påføre folk. Likevel tror jeg på en løsning. Det åpner seg alltid muligheter for løsninger, sier han.

Avviser løftebrudd

— Alkohol-, tobakks- og bilavgiftene øker med 2,2 prosent, selv om det i Sem-erklæringen står at avgiftene skal ned. Er dette løftebrudd?

— Det er ikke noe løftebrudd. Alle budsjettposter inflasjonsjusteres. De økes ikke reelt. Vi satte ned avgiftene på grensehandelsutsatte varer i fjor og tok da et steg i retning av å oppfylle Sem-erklæringen. Det står ikke noe i Sem-dokumentet om at avgiftene skal reduseres hvert år. Jeg utelukker imidlertid ikke nye avgiftsnedsettelser de neste årene, sier Bondevik.

Parallelt med «krigen» om penger i andedammen Norge, pågår det internasjonalt en heftig debatt om en langt alvorligere mulighet for krig - i Irak.

Kritisk til verdenspoliti

Statsminister Kjell Magne Bondevik slår fast at et behov for å skifte ut regimet i Irak ikke er en god nok grunn til å bruke militærmakt. Han viser til at en rekke regimer rundt i verden opptrer sterkt kritikkverdig - uten at det er aktuelt å fjerne regimene av den grunn.

— Vi kan ikke operere som et verdenspoliti. Det er imidlertid noe helt annet hvis et regime truer verdensfreden. Når det gjelder Irak, satser Norge på FN-sporet og at vi gjennom FN kan få uskadeliggjort våpenarsenalet i Irak.

— Hvordan ser du på kritikken mot USA?

— USAs rolle preges av at landet er den siste supermakt. Det pålegger derfor USA et spesielt ansvar siden en supermakt kan fristes til alenegang. Norge fokuserer på løsninger gjennom FN, og det har vi fortalt USA. Jeg føler at USA lytter til oss og jeg er glad for at USA valgte å bruke Sikkerhetsrådet for å fremme sin sak.

FN kan bli svekket

— Frykter du ikke et svekket FN, all den tid NATOs nye strategiske konsept jo i prinsippet åpner for å se bort fra FN og Sikkerhetsrådet i gitte situasjoner.

— Det er en fare for det, men for Norge er det viktig at aksjoner skal hjemles i folkeretten.

— Er det en fare for at krigen mot terror kan sette grunnleggende borgerrettigheter under press?

— Det er en hårfin balansegang. Ethvert mål - heller ikke krigen mot terror - helliger alle midler. I Norge kunne vi for eksempel gått lenger i kontroll av mennesker. Vi kunne gått lenger i overvåking av enkeltgrupper og mennesker, men vi støter mot grunnleggende borgerrettigheter som bevegelsesfrihet og privatlivets fred. Til syvende og sist står vi i alle slike saker overfor et skjønnsspørsmål. Jeg ønsker en aktiv debatt om dette velkommen. Vi myndigheter trenger korrektiv i en slik situasjon, både fra enkeltpersoner og fra organisasjoner som Amnesty, sier Kjell Magne Bondevik.

Tror på ny EU-debatt

— Er det ikke sunt om USAs rolle i verdenspolitikken balanseres mot for eksempel en sterk enhet i Europa - EU?

— Jo, jeg ser det poenget. Det er en debatt som vi må ta i Norge - uten at jeg nå ser behovet for å endre tilknytningsformen til EU. Jeg regner med at EU utvides med 10 nasjoner i 2004. Når vi kjenner det nye EU - etter utvidelsen, arbeidet med konventet er ferdig og den nye regjeringskonferansen er avholdt, regner jeg med en ny EU-debatt i Norge, sier statsminister Kjell Magne Bondevik.