Daglig leder Steinar Wasmuth i Easy Connect har tidligere kritisert Telenor for å sabotere konkurrentene til Telenors egen opplysningstelefon.

Dataene fra den tidligere monopolbedriften Telenor — som i utgangspunktet satt med databasen til telefonkatalogen - var så dårlige og vanskelig tilgjengelige at det har kostet Easy Connect 18-20 millioner å rette feilene og etablere sin egen database, mener Wasmuth.

Dette er en vesentlig årsak til krisen Easy Connect er oppe i, ifølge Wasmuth, en krise som truer til sammen cirka 250 arbeidsplasser, i Karasjok, Gloppen, Ulvik, Skånevik, Vaksdal og Bergen.

Kritikken ble klart avvist av Telenors pressetalsmann Dag Melgaard i Bergens Tidende tirsdag denne uken.

— Alle fikk den samme grunndataen, sa Melgaard.

Tapte tester

Da Aftenposten teste opplysningstjenesten i fjor høst, var det Telenor som hadde den beste kvaliteten, noe Easy Connect mente kom av at de nye opplysningstelefonselskapene ikke hadde fått det de hadde krav på fra Telenor.

I et brev sendt 1. august varsler Post- og teletilsynet om at Telenor risikerer tvangsmulkt om selskapet ikke sluttet å forskjellsbehandle opplysningstelefonselskapene.

I brevet er det konkret tilgang til opplysninger om ekstraoppføringer - for eksempel faksnummer, mobiltelefoner, telefoner i fritidsboliger - som omtales.

Post- og teletilsynet skriver at det er «overrasket over at det fremdeles finnes områder innenfor nummeropplysningsvirksomhet der Telenor ikke praktiserer ikke-diskrimineringsprinsippet.»

Aksjonærene enige

Aksjonærene i Easy Connect, med skipsreder Rolf Westfal-Larsen i Bergen i spissen, arbeider med en redningsplan for Easy Connect.

Alt tyder på at aksjonærene er enige om første del av redningsplanen, å skyte inn et tosifret millionbeløp i ny egenkapital.

Neste skritt er å forhandle med kreditoren.

Blant dem er de fem datterselskapene der mesteparten av de ansatte arbeider. Datterselskapene har utestående krav på cirka ni millioner kroner hos morselskapet, gjeld som nå eventuelt må ettergis. Også datterselskapene må få ny egenkapital, og de pengene må komme fra de lokale medeierne i datterselskapene.

Storaksjonæren Rolf Westfal-Larsens selskap Westfal-Larsen Invest er også en av de største långiverne til Easy Connect, med et pantsikret krav på ti millioner kroner.