Det er et spesielt manntall som skal skrives i Norge denne uken. Alle offentlige og frivillige instanser som er i kontakt med mennesker uten fast bolig, har fått tilsendt egne skjema for å registrere disse.

I Bergen håper man den nye oversikten vil vise en positiv utvikling, altså en nedgang i antall mennesker uten fast bosted. Etter den forrige kartleggingen, i 2003, kom nemlig Bergen aller dårligst ut. Den gang ble det estimert at byen hadde omkring 713 bostedsløse, noe som tilsvarte 3 stykker per 1000 innbyggere.

Til sammenligning hadde Stavanger 2, Trondheim 2,4 og Oslo 2,5 — for hovedstadens del en nedgang fra hele 5,1 hjemløse per 1000 i 1996.

Også Bergen opplevde en viss nedgang fra 1996, da man anslo at det var 754 bostedsløse i byen, altså 3,4 per 1000.

Ryddet opp i hospitsene

Denne gang venter imidlertid lokale myndigheter et langt lavere tall. Etter gode erfaringer med den fireårige storbysatsingen «Prosjekt bostedsløse» har man fortsatt prosjektet på egen hånd.

— Spesielt har vi lyktes godt det siste halvannet året. Jeg har vært svært opptatt av dette, målet har vært en sterk reduksjon i antall bostedsløse, sier byråd for helse og omsorg, Trude Drevland (H).

Målgruppen for prosjektet har vært bostedsløse med rusproblemer. Arbeidet har først og fremst bestått i å skaffe dem faste boliger og individuell oppfølging, samt å styrke samarbeidet mellom de involverte instanser.

— Det første vi måtte rydde opp i var de midlertidige bostedene man benyttet. Vi fjernet alle useriøse og laget avtaler på kvalitet, innhold, brannsikring og så videre med de få vi fortsatte med, sier Drevland.

— Vi skaper en kvalitet for disse menneskene, de får permanent bolig, tilsyn og oppfølging, for deres egen og omgivelsenes del.

Hundre nye boliger

Prislappen på prosjektet er 10 millioner kroner, hvorav staten inntil i fjor dekket halvparten. Da det nasjonale prosjektet ble avsluttet falt statens andel bort, men et enstemmig bystyre bestemte i september å fortsette satsingen for egne midler.

Vedtaket ble gjort på bakgrunn av en rapport som viser at prosjektet har hatt gode resultater. Mens 701 personer benyttet hospits i løpet av 2002, sank tallet til 565 i 2004. Første halvår 2005 var antallet sunket til 253 personer. Den økonomiske gevinsten ved nedgangen er tydelig: Første halvår 2005 brukte man 6,2 millioner kroner på midlertidige botilbud, mot 11,5 millioner våren 2004.

Som erstatning for midlertidige bosteder, ble prosjektet tilført om lag 70 eksisterende kommunale leiligheter, mens det ble investert i 29 nye leiligheter.

- Noen vil det alltid være

Nå venter Drevland spent på resultatene av den nye kartleggingen.

— I og med at vi både ser nedgang i bruk av midlertidige bosteder og at vi har skapt flere permanente bosteder, så forventer vi å se den samme positive trenden, sier byråden.

Samtidig erkjenner hun at en viss andel bostedsløse vil det alltid være.

— Noen velger jo å bo ute eller på midlertidig sted. Det er ikke realistisk å tro at alle kan bo i permanent bolig, men det er viktig å nå folk med en ordning tidligst mulig, så man unngår at de aksepterer det livet. For dem som vi kan hjelpe til et verdig liv er det min intensjon at det ikke skal finnes A- og B-mennesker, sier Drevland.