Markedet der klimautslipp i den rike delen av verden bøtes på ved å betale for utslippskutt i fattige land, har i lang tid opplevd et dramatisk fall i prisene. Tilbudet av kvoter eller utslipps-kreditter er enormt mye større enn etterspørselen. Senioranalytiker Stig Schjølset i selskapet Thomson Reuters følger det europeiske kvotemarkedet. Han spår en dyster fremtid for den grønne utviklingsmekanismen (CDM), som systemet kalles.

- Det fosser utslippskreditter inn på markedet fra alle kanter — ikke bare fra CDM-prosjekter, men også nasjonale kvoter fra Russland og Ukraina, sier Schjølset.

Samtidig har den økonomiske krisen redusert etterspørselen i Europa, fordi industrien går på lavgir. Resultatet er at prisen for en kvote fra u-landsprosjekter - som gir rett til å slippe ut ett tonn CO2 - nå er kommet ned i 1,5 euro. For et par år siden var prisen mer enn 13 ganger så høy.

- Jeg er ikke optimist på den grønne utviklingsmekanismens vegne. Jeg tror systemet med CDM er i ferd med å dø en stille død, sier Schjølset.

Han tror ikke de nye mengdene med kvoter fra kullkraftverk ville få noen innvirkning å snakke om på det europeiske karbonmarkedet.

- Der er det altfor mange kvoter allerede. For en del prosjekter er prisgulvet nådd, sier Schjølset. Han viser til at bare kostnadene ved å få godkjent et utslippsreduserende tiltak i FN-systemet kan være høyere enn de inntektene eierne kan håpe på å få ved å selge utslippskreditter etterpå.

- Vi forventer at investeringene i nye CDM-prosjekter vil tørke inn. Vi nærmer oss grensen der investorer helt slutter å registrere nye prosjekter, sier Schjølset.

Dersom den grønne utvik-lingsmekanismen skal ha en fremtid, må to ting skje, ifølge analytikeren.

- For det første må vi se stor fremgang i de internasjonale klimaforhandlingene, der mange land påtar seg mye mer ambisiøse utslippsmål enn de har nå. For det andre må disse landene satse på å nå disse målene ved hjelp av CDM, sier Schjølset.

Ingen av disse forutsetningene er nær ved å være oppfylt i dag.