ATLE ANDERSSON

De nye bidragsreglene som trådte i kraft for ett år siden skulle stimulere til økt samvær mellom barn og fraskilte foreldre. Tall fra Rikstrygdeverket viser imidlertid at i 48,4 prosent av tilfellene har bidragspliktig — som regel faren - samvær med sitt eget barn bare én gang i måneden eller mindre.

Mange stiller spørsmål ved tallene som tilsier at nær halvparten av de bidragspliktige knapt har kontakt med sine egne barn.

En rekke fedre hevder at de har mye mer samvær enn statistikken forteller. Påstanden er at mange mødre oppgir lav samværstid til trygdeetaten for å få mer bidrag.

På et seminar om erfaringene med den nye bidragsordningen i Oslo i går, hevdet leder i Foreningen 2 Foreldre, Rune Rækken, at dagens regler belønner bidragsmottakere som ikke inngår skriftlig avtale med eks-partneren. Han er heller ikke i tvil om at en del mottakere av bidrag bruker barna økonomisk og begrenser fars samvær.

«Skjult agenda»

— Mange bidragsmottakere oppgir lavere samvær for å sikre seg større barnebidrag. Her er det nok en del foreldre som har en skjult agenda, sier Rækken til BT.

Kontorsjef Jorun Kongerud i Rikstrygdeverket vil ikke spekulere på årsaken til de skremmende lave samværsstallene, utover å fastslå at mødrenes opplysninger legges til grunn når foreldrene ikke har inngått skriftlig avtale eller de ikke innrapporterer sammenfallende opplysninger om samvær med barn.

Etter reglene som ble innført 1. oktober i fjor, beregnes bidraget ut fra hva det koster å forsørge barn, og i langt mindre grad av den bidragspliktiges inntekt. Det gis også fradrag for samvær med barna.

På gårsdagens seminar ble det opplyst fra Rikstrygdeverket at man nå vurderer å fjerne regelen som lar bidragsmottakerens opplysninger være utslagsgivende i konflikttilfeller.

Får ikke fradrag

De oppsiktsvekkende tallene viser at nær halvparten av fedrene er i samværsklasse 0, det vil si at de har samvær med barnet 0-1 natt per måned. Dermed får de ikke fradrag i bidraget.

Tallene fra Rikstrygdeverket er basert på en gjennomgang av rundt 44.000 saker der det er beregnet nye bidrag. De fanger ikke opp de rundt 75.000 sakene der det enten er inngått private avtaler eller hvor det ikke er krevd ny beregning av bidrag.

Om lag en halv million foreldre og barn i Norge er berørt av bidragsreglene. Kontorsjef Jorun Kongerud er derfor ikke overrasket over det voldsomme engasjementet som de nye reglene utløste da de ble innført i fjor høst.

Små endringer

Men trass i oppstyret, mener Kongerud at de nye reglene totalt sett ikke har ført til dramatiske endringer. Gjennomsnittsbidraget sank fra 1883 kroner til 1600 kroner. Men bortfallet av skattefritaket førte likevel til en netto økning av gjennomsnittsbidraget med 240 kroner.

Etter at de nye reglene ble innført, har 55,8 prosent av de bidragspliktige fått mindre å betale, mens om lag halvparten så mange må punge ut mer enn før. Et av hovedtrekkene er at bidragsbeløpet er gått kraftig ned der foreldrene har to «normalinntekter» og ett mindreårig barn.

Flere inngår avtaler

Foreningen 2 Foreldre avviser at de nye reglene ikke har hatt dramatiske konsekvenser for dem som betaler bidrag.

— 85 prosent av de bidragspliktige betaler mer enn halvparten av barnets underholdskostnad. Dette viser at de bidragspliktige fortsatt er barnets hovedforsørger. Etter vår mening er det ikke bidragsordningen som skal løse fattigdomsproblemer i Norge, sier leder Rune Rækken.

Det mest gledelige med de nye reglene, er ifølge kontorsjef Kongerud at hele 22.500 foreldrepar har inngått private avtaler om barnebidrag.

— Det er utrolig positivt og heldigvis ser denne trenden ut til å fortsette, sier hun.