• Om noen tiår har vi kjernekraftverk også i Norge, tror fysikkprofessor Jon Samseth.

— Kjernekraftverk har en fremtid også her i landet. Kanskje ikke om ti år, men om tjue, tretti, eller førti år.

Det sier fysiker Jon Samseth til BT. Han er professor ved Høgskolen i Akershus. Samseth har også vært medlem av en prestisjetung internasjonal ekspertgruppe av fysikere som har vurdert hvilke energiformer forskningen bør ha fokus på.

I går skrev BT om kjernekraftens renessanse i Europa. Samseth mener sjansen er stor for at også Norge vil få reaktorer litt lenger ut i århundret.

Kan bygges i fjell

— I fremtiden vil vi ha en større variasjon av energikilder, der også kjernekraftverk vil inngå, er Samseths vurdering.

— Er det ikke politisk dødfødt å jobbe for kjernekraftverk i Norge?

— Poenget er at folk blir mindre og mindre opptatt av hvor strømmen kommer fra. Det viktigste er sikker og billig tilgang til kraft. Her kan kjernekraft utvilsomt kunne yte viktige bidrag, mener Samseth.

Forskeren mener Norge har gode naturgitte betingelser for å bygge kjernekraftverk inne i fjell.

— Dette vil også gjøre anleggene enda sikrere, sier han.

Samseth viser også til BTs artikkel 30. desember om eksplosjonen i antallet vindmølleprosjekter her i landet.

— Når du ser den store motstanden mot vindparkene, er det vanskelig å forestille seg at denne utbyggingen kan bli så veldig omfattende, sier Samseth.

Han peker også på at energien fra én kjernekraftreaktor, tilsvarende den som nå bygges i Finland, tilsvarer energien fra rundt 500 til 1000 vindmøller.

Følelser og fornuft

— Mener du motstanden mot kjernekraft er basert på uvitenhet og grunnløs frykt?

— Den skyldes en blanding av følelser og fornuftige argumenter. Med bakgrunn i Tsjernobyl-ulykken er det grunn til å ta folks skepsis på alvor. På den annen side satser kjernekraftindustrien i dag tungt på utvikling av neste generasjons kraftverk. Disse er veldig trygge, nedsmelting vil for eksempel være bortimot fysisk umulig, sier Samseth.

Fysikkprofessoren viser til land som Kina og Sør-Afrika, der man alt er i gang med å utvikle sikrere anlegg.

— I Sør-Afrika bygges det nå en gasskjølt reaktor. Her brukes det ikke brenselsstaver. Uranet er innkapslet i pellets. Fordelen med gasskjølte reaktorer er at risikoen for overoppheting er mye mindre enn for de tradisjonelle, som er vannavkjølt, sier Samseth.

Sammen med hydrogen

— Men atomindustrien har ennå ikke klart å rydde opp i avfallsproblemet?

— Det er et problem som på lengre sikt vil la seg løse. Radioaktive stoffer som i dag er avfall fra atomanlegg, vil kunne bli en ressurs i fremtidig kjernekraftproduksjon, mener Samseth.

Hydrogen er av mange spådd som fremtidens viktige miljøvennlige energibærer.

Men hydrogen må produseres ved hjelp av andre energikilder. Brukes fossilt brensel til denne produksjonen, har man ikke løst problemet med utslipp av drivhusgasser. Samseth mener kjernekraftverk kan bidra til å realisere visjonen om det utslippsfrie hydrogensamfunnet.

— Reaktorer som produserer varme kan brukes til å splitte hydrogen fra vann. Det er jo liten vits i å bygge et hydrogensamfunn basert på forbrenning av fossilt brensel, sier professor Jon Samseth.

Politisk ukorrekt

Han understreker at han ikke er den eneste i fagmiljøet som taler kjernekraftens sak her i landet. Forskjellen er at ikke alle tør å fronte budskapet offentlig, fremholder Samseth.

Tidligere forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved Institutt for energiteknikk er blant dem som ikke har smelt døren igjen for kjernekraft i Norge.

En prosjektgruppe som i regi av Forskningsrådet i fjor la frem scenarier for energiutviklingen i Norge de neste tiårene, mente diskusjonen om kjernekraftverk og klimagassutslipp tar form av et valg mellom «pest eller kolera».

Gruppen kom imidlertid ikke med noen konkrete anbefalinger om bygging av kjernekraftverk i Norge. Det regnes også som politisk umulig i dag eller nær fremtid.